Hopp til innhold

Norges håp til nordisk barnebokpris

Øyvind Torseter og Ragnar Aalbu er nominert til Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris.

Ragnar Aalbu og Øyvind Torseter

Ragnar Aalbu (til venstre) og Øyvind Torseter er nominert til Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris for bøkene «Krokodille i treet» og «Mulegutten».

Foto: Stian Lysberg Solum og Terje Bendiksby / NTB scanpix

13 bøker er nominert til Nordens viktigste pris for barne- og ungdomslitteratur. To nordmenn har fått plass på den ærefulle listen; Øyvind Torseter og Ragnar Aalbu.

Mulegutten

Nordisk Råds jury beskriver den nominerte boken «Mulegutten» som «humoristisk, dramatisk og smuk»

Torseter er dermed nominert for andre gang til den høythengende prisen som har blitt delt ut siden 2013. I 2014 mottok han, sammen med Håkon Øvreås, prisen for boken «Brune».

I år er Torseter nominert for «Mulegutten», som juryen beskriver som «både humoristisk, dramatisk og smuk».

– Kan lage bøker uten å tenke kommersielt

Torseter synes det er inspirerende å bli nominert til en så gjev pris.

– Jeg er veldig takknemlig for den type oppmerksomhet. Det motiverer meg til å lage flere bøker.

To menn i dress smiler mot kamera. Den ene har langt, brunt hår den andre kort blondt.

Øyvind Torseter (til høyre) og Håkon Øvreås fikk Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris i 2014.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Han mener grunnen til at det står så bra til med norsk barne- og ungdomslitteratur, er fordi forfatterne kan lage bøker uten å tenke på kommersielle behov.

Men likevel treffer jo disse «smale» bøkene ofte bredt?

– Ja, det er vanskelig å forutse, sier forfatteren, som selv har blitt overrasket over hvor populære noen av hans egne bøker har blitt.

– «Hullet» var en slik bok. Den er oversatt til 15 språk, blant andre japansk og amerikansk, men da jeg jobbet med den hadde jeg ingen anelse om at den skulle bli så populær.

Setter pris på å bli sett

Ragnar Aalbu

Ragnar Aalbu er for første gang nominert til Nordisk Råds litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur.

Foto: Hæge Håtveit

Ragnar Aalbu er for første gang nominert til Nordisk Råds litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur. Han synes det er stor stas å være med på en så prestisjefylt liste.

– Det er ofte ensomt å skrive bøker, og dermed blir respons viktig. Og responsen blir sjeldent så tydelig som når man blir nominert til slike priser.

Krokodille i treet

«Krokodille i treet» handler, som tittelen gjenspeiler, om en krokodille i et tre. Aalbu forteller at han liker at dyr blir metaforer i kraft av dyret de er.

Han er nominert for «Krokodille i treet», en av mange bøker forfatteren har laget med dyr i hovedrollen.

– Jeg liker at dyr blir metaforer i kraft av dyret de er. I denne boken, som handler om en krokodille i et tre, blir det tydelig at dette er en karakter som er utenfor komfortsonen.

Også Aalbu er tydelig på hva som gjør at norsk barne- og ungdomslitteratur slår an utenfor Norges grenser.

– Støtteordningen har betydd mye for oss som driver med dette. Den gjør at vi kan ha fokus på å lage god litteratur. Det er en ordning jeg tror mange misunner oss.

Samisk nominasjon fra Norge

Marry Ailonieida Somby

Marry Ailonieida Somby er årets nominasjon fra det samiske språkområdet.

Foto: Yngve Olsen Saebbe

Årets nominasjon fra det samiske språkområdet, er også fra Norge; Marry Ailonieida Somby og Biret Máret Hætta (ill.) for bildeboken «Čerbmen Bizi – Girdipilohta» (på norsk: «Reinkalven Lille Bizi – Den flygende pilot»).

Somby debuterte i 1976 med «Ámmul ja alit oarbmælli», som ble den første barneboken på samisk. Året etter ble den utgitt på norsk med tittelen «Ammul og den blå kusinen».

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober