Nært blikk på sjakkongen

«Å lage et intervju med en 19-åring er krevende nok i seg selv, og en hel bok? Inntrykket mitt var at Magnus Carlsen var en sky mann med nedslått blikk, en ung mann som snakket unnvikende og mumlende, oppstykket av lange ahmmm og øøøh. Hadde han noe å fortelle?».

Slik innleder journalist Hallgeir Opedal sin nye bok om Norges mest kjente sjakkspiller.

• Nå kan du spille sjakk med en verdensmester - hvis du tør

Ett år med Carlsen

Ikke mange 20-åringer i verden kan skryte av å ha fått én bok skrevet om seg. For Magnus Carlsen derimot er ikke dette noe nytt.

Bare 13 år gammel fikk Carlsen sin første biografi, skrevet av trener Simen Agdestein. I fjor kom Arne Danielsens uautoriserte Mesteren: Magnus Carlsen og sjakkspillet.

I Smarte Trekk (som forlaget understreker er et portrett, ikke en biografi), forteller Opedal om hva han så og hørte i løpet av ett år mens han fulgte Magnus Carlsen «på nært hold» fra Oslo til Berlin, New York, London, Wijk Aan Zee og Monaco.

• Les også: Magnus Carlsen utklasset verdenseliten

– Hele tiden var det bare jeg som stilte spørsmål, og jeg fikk stort sett bare korte svar, jeg måtte jobbe mye for å klare å tegne et bilde av ham, forteller Opedal.

Carlsen fikk lese en del av manuset underveis, og var tilsynelatende lite begeistret for måten han ble fremstilt på, som litt mutt og innadvendt.

– Da fant han vel ut av hvis han skulle komme godt ut av denne boken, måtte han ta seg sammen og vise andre sider.

– På vårt neste møte var han overraskende blid, imøtekommende og med fast håndtrykk, forteller Opedal og ler.

– Ble plutselig heist opp til 33. etasje

I løpet av de siste årene har Carlsen fått stadig mer oppmerksomhet, både i Norge og i utlandet.

Før han fylte femten hadde «sjakkgeniet» allerede rukket å bli verdens yngste stormester, og i 2009 annonserte en av tidenes største sjakkstjerner, Garry Kasparov, at han skulle bli Carlsens personlige trener .

Samarbeidet tok slutt i fjor, men det bremset ikke den unge spillerens karriere. Noen få måneder senere ble Carlsen presentert som modell for det internasjonale klesmerket G-Star .

• Les også: Carlsen ble verdensmester
• Les også: Tidenes yngste Peer Gynt

– Han tok heisen opp når det gjelder image. Hvis han var i fjerde etasje på Oslo Plaza før, ble han nå plutselig heist opp til 33. etasje, sier Opedal om Carlsens inntreden i moteverden.

– Han fikk plutselig masse oppmerksomhet. Jeg så busser i New York med bilde av ham. Før avtalen med G-Star kunne han gå i en hvilken som helst gate i en hvilken som helst hovedstad uten å bli gjenkjent. Nå har dette endret seg litt, fortsetter han.

• Se video: Magnus Carlsen fronter klesmerke med Liv Tyler

«Det er vanskelig å dramatisere sjakk»

Motemiljøet kan ha gitt Carlsens liv et snev av glamour, men det samme kan man, ifølge Opedal, ikke si om hans primære beskjeftigelse:

– Jeg kan ikke mye om sjakk, så dette var en helt ny verden for meg. Jeg hadde en forventning om at det skulle være mye mer glamorøst og mye mer høytidelig, men sånn var det ikke. De sitter veldig ofte i gymsaler, sier forfatteren.

I bokens innledning skriver Opedal at «det er vanskelig å dramatisere sjakk», men litt spenning ble det likevel under sjakkturneringene.

– Underveis oppdaget jeg at det er folk rundt omkring i verden som følger med og kommenterer trekkene. Det gjorde jobben min mye lettere, forteller han.

– Sjakkspillerne sitter bare med steinansikt uansett hvor dramatisk det er på brettet. Men når du ser på kommentarene samtidig, skjønner du at «oj, nå må jeg følge med, her skjer det noe».

– Han føler aldri at han er god nok

I boken blir leseren servert ikke bare historiene om Magnus Carlsen, men også mye informasjon om sjakkmiljøet og sjakkens historie.

– Magnus sa ikke mye i begynnelsen, og da følte jeg at jeg måtte gå noen nye veier, fleiper Opedal.

– Jeg ville sette Magnus i et sjakkhistorisk perspektiv, og jeg oppdaget dessuten at sjakksporten har hatt mange spennende personligheter og gode historier gjennom tidene. Det er det jeg har hatt mest glede av: å fortelle alle disse historiene.

Ettersom Carlsens sjakkbragder blir kjent for stadig flere i Norge og i utlandet, er det ett spørsmål som blir stilt gang på gang: Hva er det som er så spesielt med Magnus Carlsen?

– Det er vanskelig å si. Han har talent, fokus, utholdenhet og hukommelse. Det er en veldig god kombinasjon for en sjakkspiller. Han er også nysgjerrig og føler aldri at han er god nok, sier Opedal.

Han mener fortsatt at det er vanskelig å skrive en biografi om en såpass ung mann. Betyr det at han kunne tenke seg å skrive en ny Carlsen-biografi om et par tiår?

– Ja, hvis det blir mer damer, skandaler og rock and roll, avslutter Opedal og ler.

Nett-TV: Se portrett av Magnus Carlsen fra 2008: