Kritiker Preben Jordal klaget nylig i sin programerklæring som ny anmelder i Aftenposten over at det er så mye gravalvor i ny norsk litteratur. Han etterlyste humor og vidd.
Humor er viktig, synes vi i NRK Bok, særlig når nettene blir lange og kulda setter inn. Vi har derfor satt i gang en stafett blant morsomme forfattere, og bedt dem om én ting: Anbefal en norsk bok fra de siste årene som du synes er morsom, og send over en selfie. Den anbefalte forfatteren får med det stafettpinnen og må ta neste etappe.
Klar, ferdig, gå!
Vi begynner hos en kvinne som har som uttalt mål å skrive morsomt om samtidens krav og kjas, Janne Stigen Drangsholt. Med serien om Ingrid Winter, førsteamanuensis og trebarnsmor, har hun gitt oss et norsk svar på Bridget Jones – bare litt smartere.
1. etappe: Janne Stigen Drangsholt
- TITTEL: «Livet og korleis leve det. Ei handbok for voksne» (2017)
- FORFATTER: Anne Gunn Halvorsen
– Det Anne Gunn Halvorsen gjør er å ta utgangspunkt i alvorlige emner (som tiden, døden og kjærligheten) og forklare dem på en måte som både er morsom OG lærerik. Jeg ler og jeg skjønner mer av livet. Det er best av alt.
2. etappe: Anne Gunn Halvorsen
- TITTEL: «Åpenbart ingen nabo» (2007)
- FORFATTER: Joakim Kjørsvik
– Historier om greie folk som gjør så godt de kan, men som likevel havner i de villeste situasjoner. Kjørsvik er drøyere enn Erlend Loe og morsommere enn Kafka.
– Min favoritthistorie heter Egenmelding, og handler om en medarbeider i en bokhandel som ikke får utgjort jobben sin fordi kollegaene har begynt å henge ham opp etter rygghuden i kjelleren og torturere ham. Likevel fortsetter han å møte opp, for hver dag tenker han at: «Nå, nå ordner det seg». Veldig ko-ko, hylende morsomt – og merkelig lett å kjenne seg igjen i.
3. etappe: Joakim Kjørsvik
- TITTEL: «Til Capri» (2016)
- FORFATTER: Tron Jensen
– Tron Jensens hovedpersoner er gjerne middelaldrende skjønnånder med konstant ereksjon. De befinner seg et sted i landskapet mellom Dag Solstad og Phillip Roth. De får sjelden oppfylt sine drømmer, men slutter ikke å drømme av den grunn. Trøst finner de i sex, men utsiktene til sex blir stadig dårligere.
4. etappe: Tron Jensen
- TITTEL: «17. roman» (2009)
- FORFATTER: Dag Solstad
– Nå liker ikke Dag Solstad å bli kalt morsom – og det gjør i grunn ikke jeg heller – men jeg velger oppfølgerromanen hans om den forhenværende kemneren Bjørn Hansen, «17. roman». Selv om boka er trist i at den handler om et far-sønn forhold som feiler, er det formen til Solstad som gjør det morsomt: Den eleverte stilen og de lange analyserende setningene som borer inn i banale hendelser.
5. etappe: Brudd
Dag Solstad ler riktignok på telefonen, men vil ikke delta i vår stafett:
Tar ikke bølgen.
Foto: Ana L. Sigvartsen / NRK– Nei, det der vil jeg ikke være med på. Det er bare kongen og meg som stopper når bølgen kommer på Ullevål. NRK får finne ut noen morsomme forfattere sjøl!
NRK Bok lar seg ikke bremse når den eldre garde bryter på langsida. Stafett er stafett!
Vi ringer ufortrødent videre til en forfatter ingen vil beskylde for å være litterært gravalvorlig: Erlend Loe. Fra debuten «Tatt av kvinnen» i 1993 har han skildret sin samtid med et skjevt blikk på livets tildragelser, både i voksen- og barnebøker.
6. etappe: Erlend Loe
- TITTEL: «Elster, Andreasen, Dahl» (2017)
- FORFATTER: Per Schreiner:
– Jeg ser ingen annen utvei enn å velge Per Schreiners roman fra i fjor, hvor han skriver om problematikken rundt å dele hytter med nær og mer perifer familie.
– Per er morsom på en måte få andre norske forfattere er. Jeg må skyte inn at jeg kjenner ham som kollega og har jobbet med ham som manusforfatter på blant annet tv-serien Kampen for tilværelsen.
– Derfor vet jeg med sikkerhet at Pers hode er herlig langt ute. I skriverommet er han mørk og drøy samtidig som han smiler slik at jeg ofte tenker; sa han virkelig det der, og hvor i all verden kommer det fra?
7. etappe: Per Schreiner
- TITTEL: «Reservisten» (2017)
- FORFATTER: Bjørn Olaf Johannesen
– Ved første blikk kan den se ut som en klassisk dokumentarroman, men det må være fjorårets morsomste bok (og samtidig kanskje den tristeste). Den inneholder setninger som "Man skal være glad man er i live, vil mange si. Ja vel, men dette å være i live er jo temmelig alminnelig, og ikke noe man begeistres av sånn til daglig».
(Okei, Bjørn Olaf Johannesen er da den TREDJE manusforfatteren på TV-serien Kampen for tilværelsen. Men han får nå en streng anmodning om å gå utenfor kontorfellesskapet for å velge sin anbefaling. Journ.mrk.)
8. etappe: Bjørn Olaf Johannesen
- TITTEL: «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg» (2014)
- FORFATTER: Kjersti Annesdatter Skomsvold
– Boken er ganske trist og ensom. Likevel, eller kanskje derfor, er den morsom. Boken er ultratett på fortellingens hovedperson, og ser verden utelukkende fra ETT ståsted. Det er en helt uimotsagt tankeverden vi får innblikk i, en karakter som har fått dyrke sitt verdensbilde i fred og ro.
– På så nært hold er et liv ofte et ulekkert, men komisk syn. Men til sist er det forfatterens friske og litt overraskende språk som gjør boken til morsom lesning.
9. etappe: Kjersti Annesdatter Skomsvold
- TITTEL: «Identitet» (2017)
- FORFATTER: Thure Erik Lund
– Thure Erik Lund har en intelligent og uanstrengt humor. Jeg får som leser følelsen av at det komiske oppstår i skriveøyeblikket, at det ikke er noe utstudert eller planlagt over det, og jeg kan nærmest høre forfatteren selv bryte overrasket ut i gapskratt over tastaturet.
– Lund har et fantastisk språk, han virker som en bunnløs kilde til merkelige ord, og i «Identitet» synes jeg særlig at den brutale ærligheten og galskapen gjør det morsomt. Det røsker i hjernebarken når jeg leser.
10. etappe: Thure Erik Lund
- Tittel: «Drammens rekordbok» (2014)
- Forfatter: Ingvild Schade
– Jeg er i grunn enig med Preben Jordal i at det er mye gravalvor i norsk litteratur for tida, jeg. Humor trenger ikke være situasjonskomisk, men man må leike seg når man skriver!
– Jeg velger en debutantbok, «Drammens rekordbok» av Ingvild Schade. Den har et språklig overskudd, en oppfinnsomhet og en lekenhet som man gjerne kan se hos debutanter før de blir tynget av kravet om å skrive alvorlig om viktige saker.
11. etappe: Ingvild Schade
- Tittel: «Hjulskift» (2017)
- Forfatter: Vigdis Hjorth
– I «Hjulskift» beskrives bygdetullinger og hovedstadssnobber på en vond og morsom måte. Boka er et oppgjør med jålete forfengelighet og en konkurransekultur som det er lett å kjenne seg igjen i. Den inkluderende og underholdende fortellerstilen gjør boka uforglemmelig.
12. etappe: Vigdis Hjorth
- Tittel: «Keeperen og havet» (2017)
- Forfatter: Maria Parr
– Jeg velger meg Maria Parr! Fordi hun skriver barnelitteratur i verdensklasse! I «Keeperen og havet» er det stort drama og sterke følelser i en sjelden kombinasjon med høyt humør og strålende sjarm. Parr er uforlignelig, intet mindre!
13. etappe: Maria Parr
- Tittel: «Verda er ein skandale» (2017)
- Forfatter: Agnes Ravatn
– «Verda er ein skandale» av Agnes Ravatn lyser som ei stjerne mellom dei morosame bøkene eg har lese siste tida. Høgdepunkta haglar, men skildringa av ei ung kvinnes strev etter å lage det perfekte knekkebrødet greidde eg ikkje å lese høgt fordi eg lo slik.
– Boka er meir enn eit lettbeint skråblikk på verda; det er knallklok humor.
14. etappe: Agnes Ravatn
- Tittel: «Nei og atter nei» (2016)
- Forfatter: Nina Lykke
– Nina Lykke er ein knivskarp samfunnsdiagnostikar, og ein syrleg observatør av dei forkvakla sidene ved levesettet vårt. Men det verkeleg nydelege ved denne boka er at Lykke klarer kunststykket å gjere moralsk fordømming djupt humoristisk.
Og i det Nina Lykke, uvitende om hvem som har valgt hennes bok, anbefaler Agnes Ravatns bok tilbake, erklærer vi oss trygt over målstreken. Vel blåst!
