Hopp til innhold

Min døde mann

Arne Lygre har skrevet noveller, skuespill og romaner. Uansett genre er tekstene konsentrerte, og de lar ingen uberørt.

Arne Lygre
Foto: Aschehoug


Arne Lygre er en stor forfatter som skriver små romaner. Han har spesialisert seg på kammerspill. Og skuespill. Hans siste roman "Min døde mann" er nesten begge deler. En roman, men her er også mye dialog, satt opp på boksiden som replikker i et drama. Og dramatisk er det.

Lengsel etter nærhet


En anonym jeg-forteller beskriver et møte med en mann han er kommet i kontakt med på nettet. Fortelleren er gift og har barn, men han har denne andre siden i seg også, denne lengselen etter en mann, et nytt bekjentskap, en å elske på uforpliktende vis. Men det blir mer forpliktende enn som så.
Fortellingen bølger frem og tilbake i tid, og mellom ulike skikkelser. Av og til er overgangene så smidige at vi blir i tvil om hvor vi er og hvem fortellingen handler om. For her er flere møter med flere menn, og synonymt for dem alle er at de ikke uten videre kan leve ut sin homoseksualitet. De er uglesett, de lever i skjul, de reiser bort - og om de ikke gjør det, så ligger det et undertrykt sinne der, over bare det å føle at man må holde tilbake eller neglisjere en del av sin egen personlighet.

Konsentrat

I et fortettet språk, så konsentrert at det nesten blir lyrikk av det, klarer Lygre å uroe leserne. Hvem er denne jeg-fortelleren som har en så sterk kjærlighetslengsel i seg? Hvor kommer intensiteten fra? Fortelleren veksler mellom å stå frem i krasse ordelag og å tynges av tvil og komplekser. Vi kan mistenke ham for å ha et liv på samvittigheten. Men vi får ingen løsning, ingen fasit. Bare denne dyptliggende uroen, som varer.

Formen Lygre har valgt er krevende, men han gjennomfører med glans. "Min døde mann" er en ubehagelig bok som flytter grenser.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober