Den første setningen i forordet er treffende. Det finnes et Millennium-mysterium. Hvordan kunne tre bøker, hvorav bare den første var ferdigredigert av denne debuterende forfatteren, få et slikt gjennomslag? Her er et forslag til svar: Det finnes en gjennomgående spenning i Millennium-triologien mellom det å komme verden i møte med ønske om forsoning og tilgivelse - representert ved journalisten Mikael Blomquist og det å søke hevn og gjennopprettelse for den urett som blir begått mot deg - representert ved Lisbeth Salander.
Salander-linjen
I konflikten med Erland og Joakim Larsson har Gabrielsson valgt Salander-linjen, om ikke alltid i forhandlingene gjennom sin advokat, men helt klart i retorikken i denne boken. Den blir ikke noe annet aparte og ubehagelig når Gabrielssons medforfatter Marie Francoise Columbani fremstiller Eva Gabrielsson som en «salsadanserinne for Den eviges åsyn», som skal skrive Evas fienders skjebne ferdig og føre an dansen over deres lik.
Da Stieg Larsson døde og boet ble gjort opp i 2004, ble ikke Eva Gabrielsson stående igjen med stort annet en innholdet i samboerens PC. Det er selvsagt innlysende at hun som samboer gjennom 32 år burde fått mer. Det hadde ikke vært urimelig at hun hadde forvaltet forfatterrettighetene, men nå er det nå en gang sånn at samboere ikke arver hverandre etter svensk lov.
Megetsigende prikker
Alt raseriet mot Larssonfamilien kommer til uttrykk i ufullstendige setninger med megetsigende prikker, der vi som lesere forutsettes å være helt og holdent på hennes parti. Gabrielsson takker innledningsvis alle som holdt henne da hun ikke holdt sammen og som ble igjen etterpå. Mye tyder på at hun kunne ha hatt godt av litt mer realitetsorientering og motstand av den sorten som virkelig gode venner kan gi.
Men det finnes også noen setninger og kapitler her, som tar for seg et kjærlighetsforhold mellom to mennesker som traff hverandre da de var helt unge, og som elsket hverandre gjennom tykt og tynt i 32 år. Alle de venstreradikale holdningene, all idealismen og antirasismen, alle stedene i og rundt Stockholm og i Västerbotten som gir Millennium-triologien sitt særpreg, var de to sammen om. Hvis du lurer på hvorfor Lisbeth Salander drar akkurat til den karibiske øyen Grenada i begynnelsen av andre bind, så vet Eva Gabrielsson mye om dèt.
Millenniumologien
Samboerens fortelling er en naturlig del av det vi vel kan kalle Milliemiumologien, og inneholder flere nøkler til verket. Boken inneholder desverre ingen nøkler som kunne åpnet opp det bunnfrosne forholdet mellom Gabrielsson og Larsson-arvingene. Jeg hadde nær sagt snarere tvert i mot.
