Hopp til innhold
Anmeldelse

Medrivende om hellig voldsmann

Har du ikke lest om Olav Haraldsson før, vil tanken på ham som helgen virke absurd – etter lesingen av Tore Skeies glimrende bok «Hvitekrist».

Tore Skeie, historiker og sakprosaforfatter

Tore Skeie er aktuell med bok om Olav den hellige.

Foto: Paw Wegner Gissel

Historiker Tore Skeie har lagt ut på et fembindsprosjekt om de viktigste viking- og middelalderkongene, under samletittelen «Kongenes tid». Starten er «Hvitekrist. Om Olav Haraldsson og hans tid». Boka om ham som ble kjent som den hellige må være vanskelig å toppe.

Jeg vet ikke hvor mange som kan ha skrevet om Olav Haraldsson før. Tore Skeie er på ingen måte alene. Selv om moderne historisk forskning og kildekritikk har berøvet Snorre Sturlassons versjon status som absolutt pålitelig sannhetsvitne, har islendingens beretning overlevd det meste. Tore Skeies beretning begynner da også der, hos Snorre, på Island. Kongesagaene, skriver Skeie tidling i boka, var «studier og praktiske lærebøker i maktens tidløse håndverk», like mye som de var fortellinger om fortiden. Og: «det var særlig én historie om storhet og fall som interesserte ham intenst», nemlig den om Olav Haraldsson, hans vekst og fall.

Vold, allianser og svik

Kanskje er det vår samtids interesse for historisk fantasy- og spenningslitteratur (som «Game of Thrones») som gir rom for en sakprosasatsing som denne. I så fall bør Skeies lesere hilse til hatten og takke pent. Olav Haralddssons liv og karriere er spektakulære nok i seg selv, men det er i Tore Skeies framstilling av helgenkongens samtid at boka får sin ekstra dimensjon. Olav var ikke stort mer enn 40 da han falt i slaget ved Stiklestad, sommeren 1030, men krigingen, røvertoktene, akkumuleringen av krigsbytte og dermed stor rikdom, alle de skiftende alliansene i kampen om makt ligger stablet i tykke lag av til dels voldelig, til dels utspekulert framferd.

Historiens mørke

Det er ekstra interessant at en stor del av beretningen om han som skulle bli norsk konge foregår utenfor det vi kjenner som Norge i dag. Olav var fremdeles tenåring da han ledet sitt første tokt østover, senere tok han og hæren hans del i utallige vikingraid i England og andre deler av Europa. De drepte, brente, stjal, handlet med mennesker og tiltvang seg betaling i sølv når en motstander var slått. Kampen om England står minst like tydelig som den om Norge. Olav kom fra en mørk verden, skriver Skeie, ikke fordi Norge var mer primitivt enn andre land, men Skandinavia på tidlig 1000-tall var et samfunn uten bøker. Slik introduserer han det problematiske i å finne nettopp troverdige historiske kilder i en kultur der fortellertradisjonen er muntlig. En av bokas styrker er nettopp måten Skeie introduserer og forklarer kildeproblemer på – uten å nevne dem eksplisitt.

Religionens betydning, kampen mellom den gamle åsatroen og Hvitekrist, samtidens alliansepregede diplomati og politikk, råskapen, men også visdom. Det er der, alt sammen, i et friskt pust av en historiebok, ytterst velskrevet.

Passer for deg som:

  • er opptatt av historie

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober