Historiker Tore Skeie har lagt ut på et fembindsprosjekt om de viktigste viking- og middelalderkongene, under samletittelen «Kongenes tid». Starten er «Hvitekrist. Om Olav Haraldsson og hans tid». Boka om ham som ble kjent som den hellige må være vanskelig å toppe.
Jeg vet ikke hvor mange som kan ha skrevet om Olav Haraldsson før. Tore Skeie er på ingen måte alene. Selv om moderne historisk forskning og kildekritikk har berøvet Snorre Sturlassons versjon status som absolutt pålitelig sannhetsvitne, har islendingens beretning overlevd det meste. Tore Skeies beretning begynner da også der, hos Snorre, på Island. Kongesagaene, skriver Skeie tidling i boka, var «studier og praktiske lærebøker i maktens tidløse håndverk», like mye som de var fortellinger om fortiden. Og: «det var særlig én historie om storhet og fall som interesserte ham intenst», nemlig den om Olav Haraldsson, hans vekst og fall.
Vold, allianser og svik
Kanskje er det vår samtids interesse for historisk fantasy- og spenningslitteratur (som «Game of Thrones») som gir rom for en sakprosasatsing som denne. I så fall bør Skeies lesere hilse til hatten og takke pent. Olav Haralddssons liv og karriere er spektakulære nok i seg selv, men det er i Tore Skeies framstilling av helgenkongens samtid at boka får sin ekstra dimensjon. Olav var ikke stort mer enn 40 da han falt i slaget ved Stiklestad, sommeren 1030, men krigingen, røvertoktene, akkumuleringen av krigsbytte og dermed stor rikdom, alle de skiftende alliansene i kampen om makt ligger stablet i tykke lag av til dels voldelig, til dels utspekulert framferd.
Historiens mørke
Det er ekstra interessant at en stor del av beretningen om han som skulle bli norsk konge foregår utenfor det vi kjenner som Norge i dag. Olav var fremdeles tenåring da han ledet sitt første tokt østover, senere tok han og hæren hans del i utallige vikingraid i England og andre deler av Europa. De drepte, brente, stjal, handlet med mennesker og tiltvang seg betaling i sølv når en motstander var slått. Kampen om England står minst like tydelig som den om Norge. Olav kom fra en mørk verden, skriver Skeie, ikke fordi Norge var mer primitivt enn andre land, men Skandinavia på tidlig 1000-tall var et samfunn uten bøker. Slik introduserer han det problematiske i å finne nettopp troverdige historiske kilder i en kultur der fortellertradisjonen er muntlig. En av bokas styrker er nettopp måten Skeie introduserer og forklarer kildeproblemer på – uten å nevne dem eksplisitt.
Religionens betydning, kampen mellom den gamle åsatroen og Hvitekrist, samtidens alliansepregede diplomati og politikk, råskapen, men også visdom. Det er der, alt sammen, i et friskt pust av en historiebok, ytterst velskrevet.
Passer for deg som:
- er opptatt av historie
