Han var alltid den som drakk mest på fest

– Jeg tror det var galskap, sier Martin Svedman. Han debuterer som forfatter med den selvbiografiske diktsamlingen «Når jeg drikker».

Martin Svedman

– Det har vært vanskelig å finne et språk for erfaringene, sier forfatteren Martin Svedman. Etter at han ble tørrlagt, hadde han et sterkt behov for å skrive.

Foto: Javier Ernesto Auris Chavez

Martin Svedman drakk mye, forteller han i NRK-programmet Salongen.

– Men de tre siste årene jeg drakk, fikk jeg ikke lenger den deilige rusen.

Alkoholen hadde mistet effekten på kroppen. Han trengte mer og mer for å oppnå det han kaller en god rus.

– Jeg tror det var galskap og livsfarlig. Jeg hadde blackout. Da kunne hva som helst skje.

Han drikker ikke lenger. Men har heller ikke klart å finne sjeleroen. Derfor skriver han.

– Hvis man har funnet «happiness'en» som er nok for seg, trenger man heller ikke å skrive.

Misliker hovedpersonen

I diktsamlingen beskriver han sin egen sinnstilstand mens han drakk. Som tørrlagt alkoholiker var han i årevis etter redd fortiden sin.

Han oppdaget at han likte å skrive og jobbe med språket. Men det første han skrev var om helt andre ting enn det han hadde opplevd.

Han gikk i gang med forfatterstudier i Tromsø. Men da læreren ba klassen om å skrive dikt, fikk han panikk.

– Skal jeg skrive som André Bjerke? tenkte jeg først.

Løsningen ble å skrive som om han var en annen person, altså finne et lyrisk jeg. Slik begynte Svedman å skrive om en hovedperson han ikke liker. Han liker fortsatt ikke hovedpersonen sin, Henrik.

Når jeg drikker

Martin Svedmans erfaringer fra tiden da han drakk, er blitt til diktsamlingen «Når jeg drikker».

Foto: Cappelen Damm

«Når jeg drikker» handler om 11-åringen Henrik som begynner å smugdrikke vodka hjemme. Han liker rusen. Når Henrik blir student, har han allerede drukket hardt i mange år. Foreldrene har fått ham inn på avrusning flere ganger. Han klarer å la være å drikke, men sprekker igjen og igjen.

jeg er 11
drikker vodka
fra fryseboksen i kjelleren

Utdrag fra «Når jeg drikker» av Martin Svedman

Selv begynte forfatteren å drikke alkohol da han var 13 år. Etter det var han alltid den som ble fullest på fest.

– Jeg ble mer giret, og ville bare drikke mer, mens andre ble trøtte, sier Svedman.

Han merket tidlig at alkoholen fungerte annerledes på seg enn dem han festet sammen med.

Tenker på familien

Forfatteren er opptatt av å formidle at alkoholikere ikke skjønner at de er alkoholikere.

– Alkoholikeren setter alt ut av spill, hele nettverket. De orker ikke å holde en utstrakt hånd lenger, for det er så intenst, sier Svedman.

Selv om tematikken er mørk, mener forfatteren at humoren er til stede i diktene. I dag tenker han at minnene hans har hatt en nytte.

Fint, er kanskje feil ord, men det har en verdi, tror jeg.

Han understreker at boken ikke handler om å ta noen.

– Foreldrene mine har lest den, og faren min sa «det er sånn det er å være pårørende», sier Martin Svedman.

Hør hele intervjuet i Salongen med programlederne Ragnhild Laukholm Sandvik og Torkil Risan:

Martin Svedman

Salongen har besøk av den tørrlagte poetdebutanten Martin Svedman. Han forteller at gjennom lek og rollespill fant han en mulighet til å skrive seg inn i alvoret. Programleder Torkil Risans svigerforeldre tolker noen av diktene i Martins debutbok «Når jeg drikker». Sammen med programleder Ragnhild Laukholm Sandvik snakker de tre om deres første minner fra å begynne med å drikke alkohol. Det handler om både alkoholrusen begavelse og dens bakside.

Anbefalt videre lesing: