«Sameland» kan bli film

Magne Hovden debuterer med romanen «Sameland», om to slasker som har sansen for lettjente penger. Nå kan debutboken bli film.

Magne Hovden

Magne Hovden skriver om kameratene Roy Åsen og Leif Samuelsen.

Foto: Aschehoug

Sameland
Foto: Aschehoug

35 år gamle Magne Hovden kan stå foran en pangdebut som romanforfatter. Over ett år før boken gikk i trykken, viste filmprodusenter interesse for manuset.

Les anmeldelsen av "Sameland"

– Opsjon for spillefilm ble solgt i oktober 2008, forteller Hovden til NRK.no.

Fortell om debutboken din.
– En historie om to slasker og optimistiske amatører som har sansen for lettjente penger og ambisjoner om mer fritid, og derfor rasker sammen opplevelsesparken Sameland, der turister kan leve som samer i noen døgn. De har til og med laget et nettsted: Besøk nettstedet Sameland

Når tenkte du første gang at du ønsket å bli forfatter?
– Har hatt det moro med forskjellig former for skriftlig og billedlig utfoldelse siden ungdomsskoleårene. Men da jeg bestemte meg for å ta fatt på «Sameland»-boken og gjøre den så håndverksmessig bra som mulig, må det sies å være da jeg første gang seriøst ønsket å forsøke og lykkes med å bli forfatter. Og det var våren/høsten 2007.

Hvordan var din vei frem til å bli forfatter?
– Etter å ha lest Douglas Adams, begynte jeg å skrive en roman som het «Corpus Travels» i løpet av våren 2000. Den handlet om folk i en kroppsløs dimensjon som ferierte i kroppene til folk her i vår fysiske dimensjon. For eksempel var det fryktelig dyrt å feriere i Bill Clinton, men kroppsturismen forklarte jo noen av hans feilskjær. Boken ble lang, og målet var å være hysterisk morsom på hver eneste side, men skriveferdighetene holdt ikke tritt med idémylderet og fortellerentusiasmen, og etter mange konsulentuttalelser fra forlag skjønte jeg raskt at denne boken aldri ville bli å finne i bokhandelen. Så gikk det noen år, og idéen om «Sameland»-boken ble til etter jeg flyttet til Kirkenes. Og før jeg tok fatt på selve skrivingen leste jeg en hel del om skriveteknikk på Internett, jeg gikk gjennom konsulentuttalelsene fra «Corpus Travels» og jeg leste bøker av internasjonale bestselgende forfattere for å prøve å plukke opp noen knep. Så gjøv jeg løs, og leverte første utkast av «Sameland» i januar 2008. Etter flerfoldige konsulentuttalelser og omskrivinger ble boken antatt av Bazar Forlag. Opsjon for spillefilm ble solgt i oktober dette året. Men Bazar hadde dessverre ikke anledning til å gi den ut høsten 2009 som planlagt, og forlegger Øyvind Hagen ga meg muligheten til å finne et nytt forlag. Så tok Aschehoug over rettighetene i mai 2009, og etter ytterligere redigering og finpuss kom den altså ut nå i januar.

Hvordan føltes det da du fikk beskjed om at manuset var antatt?
– Å bli antatt var en anerkjennelse jeg ikke ante ville ha så sterk effekt som det hadde. Når man skriver og jobber intenst og hardt med noe over lang tid uten å egentlig vite om man er helt på jordet eller ikke, er det en eksplosivt herlig følelse at proffe folk har tro på det du har skapt og vil bruke sine penger på å videreutvikle det.

Hvem er dine litterære forbilder?
– Rudyard Kipling, Bret Easton Ellis, Douglas Adams, Tolkien, Stephen King, Sir Arthur Conan Doyle, Tom Wolfe.

Fortell om din siste store leseropplevelse.
– «Lunar Park» av Bret Easton Ellis. Han er den eneste forfatteren som gjør meg fysisk uvel når jeg leser. Ikke på grunn av åpenbare guffenheter, men på grunn av måten han skriver på, som skaper en konsentrert kaosfølelse på et vis. I alle fall hos meg.

Mange drømmer om å bli forfattere. Hva er dine tips til forfatterspirer?
Å jobbe med håndverket like mye som idéen. Les bøker om skriveteknikker eller kontakt etablerte forfattere og be om råd. Ha tålmodighet og vær klar for mye hard jobbing. Hør på redaktørene, de vet som regel hva de snakker om!

En av fjorårets diktdebutanter, Audun Mortensen, prøver å leve lengst mulig på bokhonoraret. Hva slags planer har du for ditt bokhonorar?
Kommer an på hvor stort det blir. Jeg har lyst til å tjene penger på det jeg driver med, ser ikke på det å være forfatter som å være kunstner, men som et yrke. Så det hadde vært fint om honoraret hadde blitt stort nok til å kunne konsentrere seg i større grad om å utøve det yrket. Selv om det ikke er mange forunt.

Hvilken forventninger har du til det å debutere?
Tror det kan gi meg nyttige erfaringer på mange nivå. Og håper mange har glede av boken.

Onsdag 10. februar presenterer vi en ny debutant.