Tomt for premier - lytter fikk lunsj med Mona

Mona Vetrhus i Diktafon inviterte leserne og lytterne til å skrive dikt om sex, og sende inn til programmet. Nå er vinneren kåret!

Mona Vetrhus

Mona Vetrhus har kåret vinnerdiktet.

Foto: Erlend Eidsem Hansen / NRK

Diktafon har nå kåret det beste diktet, og vinneren heter Håkon Øvreås.

- Dette synes jeg er et spennende dikt, sier Mona.

Her er vinnerdiktet

Vi arbeider i det skjulte, med en hånd
krypende opp under skjørtekanten,
inn mellom lårene, i mørket der en våt informant
sier sitt kodenavn.
Vi er agenter, forkledd med trange glidelåser,
en buksesmekk
åpnes, hvit hud presses for informasjon
med en negl.
Små stønn mot det blodsprengte hodet, en dråpe
renner nedover med hemmelig beskjed.
Fingertuppene fomler
etter gjemte bokstaver mellom nupper, blodårer
leser beskjeden igjen og igjen
taktfast
nøyere
hardere.
Morsesignalene begynner å rykke i tinningen.
Et hvitt dokument leveres
i det skjulte.

Dikt av Håkon Øvreås
Nils Petter Nordskar og Knut Hoem

Knut Hoem falt for diktet til Øvreås.

Foto: Hilde Bruvik / NRK

NRK-kritiker Knut Hoem, som var med i diktpanelet, mente at Øvreås hadde lest sin Tomas Tranströmer, og sa at det gjorde han rett i. Hoem synes nemlig at det er samme typen gåtefulle setninger i Øvreås` dikt som det Tranströmer ofte bruker.

- Når det kommer en kryptisk setning helt til slutt, høres det veldig likt Tranströnmer. Dette bidrar til å løfte blikket, sier Knut Hoem.

Cecilie Kjenslie, tidligere Cupido-redaktør, og kjent fra nettstedet Cpunktet.no mener at det er selve spenningen i diktet - det mørke og mystiske - som river henne med.

- Jeg fikk noen fine bilder i hodet av diktet, sier Kjenslie.

Lunsj med Mona

Mona Vetrhus ringte Håkon Øvreås for å fortelle at diktet hans vant, men han må vente litt på premien - P2-koppen - fordi det er tomt på lageret.

Men da sa Øvreås at han heller ville ha en kopp kaffe med programlederen, og det fikk han! Og hvem vet, kanskje blir det et dikt ut av kaffibesøket også?

Flere dikt fra lytterne

Jomfrua dansa i skinet
frå bålets flammande eld
til tonar frå fandens fele
dansar ho hymnisk i kveld
i rusen kan ho ikkje stanse
tonane fangar ho heil
slit ho i håret og stakken
virvla ho inn i ein kveil
lufta dirrar, bivrande armar
som eld ifrå dragemunn
spelar kroppen med harde strengar
ho får ikkje kvile eit stakkars sekund
aldri hadde ho dansa så laust
tonane driver ho syndig
ho kan ikkje noko gjera
fandens musikk tek ho grundig

alltid spelar den fengande låtar
tek du ein dans blir du tatt
aldri slepper ho laus derfrå
ho lyt dansa kvar dag som natt

Diktet "Fandens feletonar" av Laila Bonsaksen

jåkkemåkk
kvikkejåkk
jåkkeklukk
kvikkemukk
klukkeklukkeklukke
jokkejokkejokke
klukk klukk
mukk mukk
-
noknok
-
nok

Dikt av Baramba Blank

Mumlende stemmer,
het pust mot øret
Fallende tøy, armer som løfter
Søkende hender, lett berøring
Stryker over myk hardhet
Lekende tunge rundt lengtende knopper
Pirrende, salte dråper
Sammensveiset, i kropp og bevegelse,
mot felles mål
Dype åndedrag, stille latter
På med tøy, en klem
Åpen dør innen barne-tv er over

Diktet "Bak lukket dør" av Hege Grimstad

È flyg spillernaken over klesnora
ser kleian som blaffre
bh`en og trusa i rødt
sval, è dein vind som leika sè mæ mè
og mett nyvaska undertøye så bløtt

è træng dæm ikkje førr dæ bi kveld
då è veit at du kjæm på visitt
è ser dæ så tydli, du snuse inn lukta
av mett nyvaska undertøy me splitt

så ser è òg natta korr varm ho ska bi
når du kryp nerri sænga tell mè
og bh`n og trusa bi heilt overflødig
tru, è lætt di bærre heng der de è

mæns è veinte, svæv è høgt over
klesnor me nyvaska vask
her è luftig og god tørk te kleian
og tell tanka som duve i sommarbristakt

Diktet "Mæns è veinte" av Laila Bonsaksen

eg er ein musling nede i vatnet
lyer og venter
på storvågen frå havet

som skal skylle meg inn
på tallerkenen din

du har føter av stein
og kan få ete meg rå

hente fram perla med tunga
bruke spydet ditt
og bore eit hol i meg

så eg kan henge rundt halsen din
i ei snor
( eg har alltid hatt lyst til å hengje der)

og når du legg deg ned for kvile
kan eg nynne havsongar for deg

Diktet "Eg er ein musling" av Inger Margrethe Sørlie

Jeg har alltid vært fascinert av
elefanthannens dype kjærlighet
til sin make
Det er noe urgammelt
og mastodontisk praktfullt
over hans forsøk på å
pare seg med sin syke eller døende make
for å gi henne liv

Hans bunnløse kjærlighet
og gryende sorg
fokusert i tuppen på
hans meterlange penis
som fortvilt forsøker å
bore seg inn i kjønnet hennes
i en jordbunden overbevisning
om at kjærlighet gir liv

Slik ville jeg ønske å demonstrere
min kjærlighet til deg:
Før den svarte skyggen senker seg
skal jeg kle meg naken,
vende deg varsomt på siden
og legge meg tett inntil deg,
la min kjærlighetsfylte fallos
dele dine blader og fylle deg
på den måten du alltid elsket mest

Dikt av Kjetil Aakenes