NRK Meny
Normal

Sterkt, fransk og mørkt

Den fransk-jødiske forfatteren, illustratøren, maleren, filmskaperen og -skuespilleren Roland Topor debuterte som forfatter i 1964 med ”Leieboeren”. I 1976 ble boken filmatisert av Roman Polanski som ”The Tenant”, med Polanski selv i hovedrollen. Nå foreligger boken på norsk. Det skal vi være glade for.

Roland Topor

Roland Topor døde i 1997, 59 år gammel.

Mine minner om Roman Polanskis ”The Tenant” var sant å si temmelig vage – helt til jeg, før jeg begynte på romanen, bladde opp på bokens etterord og ble minnet om det Stig Sæterbakken der beskriver som ”Til dags dato en av de uhyggeligste filmscener jeg vet om”; der hovedpersonen Trelkovsky, i det han undersøker et lite hull i veggen, finner en tann.

Underlig person

Det skulle ikke mer til før den glemte filmen, så vel skummel som tragikomisk og merkelig, var present igjen. Historien om den underlige, ensomme, kontaktsky Trelkovsky og hans galopperende galskap sto klar nok til at jeg hev meg over teksten med stor nysgjerrighet. Jeg ble ikke skuffet.

Husløs finner rom

Det er altså slik at Trelkovsky i begynnelsen av romanen får vite at han blir husløs, kastet ut av den gamle, kjære hybelen. Trelkovsky er, ifølge forfatteren, ”(…)en ung mann i tredveårene, ærlig, høflig, en som fremfor alt avskydde ethvert tilløp til opptrinn”. Gjennom en venn får han vite om denne leiligheten som trolig blir ledig. Årsaken, får vi vite etter hvert, er at den unge kvinnen som bor der har begått et selvmordsforsøk ved å hoppe ut av vinduet og trolig ikke vil overleve. Trelkovsky går dit og leiekontrakten blir hans – etter en del parlamentering og på noe ydmykende vilkår.

Vrangforestillinger

Vi har allerede antydet at det ikke går særlig godt med Trelkovsky i hans nye leieforhold. Leseren oppfatter med selvfølge at den unge mannen ikke bare er påfallende, han er syk, føler seg forfulgt av naboene, han mister taket på seg selv som individ og har etter hvert sterke vrangforestillinger om verden generelt og det som går for seg i leiegården spesielt. Roland Topors mesterstykke ligger imidlertid i at leseren, til tross for denne innsikten, lar seg rive med i Trelkovskys stadig mer forstyrrede forestillingsverden, mens livet hans rutsjer utforbakke, i en slutt som kunne være skrekkforfatter H. P. Lovecraft verdig.

Kort og intens

Leieboeren er en kort roman, intens og episodisk fortalt, i et språk som i Hanne Herrmans oversettelse er oppmerksomt overfor såvel detaljer som dialog.
La meg til slutt ikke glemme selve boken. Den fysiske. Format og utstyr er utsøkt og nesten verdt pengene i seg selv, noe det Topor-inspirerte omslaget, laget av Aina Griffin og Susanne Brochmann bidrar sterkt til. Og; det skal bli interessant å følge videre denne serien videre; Stig Sæterbakkens utvalgte.

Se filmen?

Det aner meg for øvrig at markedet for videoutleie av Polanskis ”The Tenant” vil få et visst oppsving etter at leserne har lagt opplevelsen av Roland Topors originalversjon bak seg.