NRK Meny
Normal

Sørgelig, dystert og fint

David Vann hadde så langt fløyet under min litterære radar da denne boken dukket opp – til tross for at hans ”Legender om et selvmord” i originalutgaven ”Legend of a Suicide” kom allerede i 2008 og har fått stor oppmerksomhet. Jeg sier dette nå fordi det her, i disse fortellingene, bor så mye kvalitet at det nesten er flaut å ikke ha fått ham med seg før. Vel, vi har alle vårt.

Forfatter David Vann
Foto: Gyldendal

Selvmorderen det handler om er Jim Fenn, en tannlege i Alaska som etterhert vil prøve annet, han vil livnære seg som fisker, vil ha andre kvinner enn sin kone, har problemer med å forholde seg til sønnen Roy som han elsker av hele sitt ambivalente og plagede hjerte. Det er i boken, en bok som er tilegnet en annen selvmorder, forfatterens egen far. Han avsluttet livet som 40-åring i 1980. Legenden om selvmordet er nokså åpenbart de to sønnenes – virkelighetens og litteraturens, David og Roys – forsøk på å skrive seg inn i og så; ut av en fars valg om å avslutte eget liv.

Tungt, men også vakkert

Det sier seg selv at dette må bli en tung, mørk og dyster bok. Nesten slitsom lesning. Disse tekstene er også blottet for all sentimentaliserende svada som så lett kommer til overflaten når andre sider av mediesamfunnet forsøker å nærme seg det brutale tema. David Vanns tekster er harde, konkrete og konfronterende

Omslag Legender om et selvmord
Foto: Gyldendal

på hver sine vis – alltid sett fra sønnen Roys ståsted, men i ulike aldre og grader av modning. Samtidig er de vakre; Vann kjenner sitt Alaska, sitt fiskeri, uteliv, sin jakt, sine våpen. Han skriver liv, vær, årstider og skjønnhet med stor kraft og et våkent blikk for detaljene – i så vel naturen som i mennesket som opplever den. Han skriver også far Jim´s frustrasjon over forholdene mellom mann og kvinne med presis og ubarmhjertig klarhet.

Noveller og novella

Konkret består denne boken av fem noveller plassert foran og bak noe som amerikanerne nesten er alene om i våre dager, en novella (lang novelle, kort roman). Den heter Sukkwan Island, og er den eneste teksten som ikke er skrevet med sønnen Roy´s jeg-stemme, men i tredje person. Denne fortellingen er bokens bærestykke, samtididig som den stikker ut fra de andre fem, med sin alternative og fryktelige utgang. Noe av det mer uavvendelige jeg har lest på lenge.

Sammenligninger

Mer viktig enn å si at David Vann sammenlignes med så vel Hemingway, som Cormac McCarthy og Annie Proulx, er det å slå fast at Vann´s tekst, selv om den ikke er perfekt, bærer i seg en fortellerstemme som er ydmyk og sterk på samme tid, en stemme som stoler på sine egne vurderinger.

Detaljene

Amerikansk novelleskriving er ofte mer detaljert og fullfortalt enn europeisk, der vi gjerne forventer mye undertekst, mye usagt. Med det detaljeringsnivået en David Vann - eller en Annie Proulx - skriver med, krever stemningene og det usagte desto mer av forfatter og tekst. Dermed blir det også godt når det lykkes.