Hopp til innhold

– Det er ikke sikkert at gutter vil lese om det første sugemerket

En jury med nesten bare kvinner skal kåre Norges beste ungdomsroman. – Dette hindrer gutters tilgang til litteratur, sier forfatter Erik Fosnes Hansen.

Erik Fosnes Hansen

KRITISERER KJØNNSANDEL: Det som jenter i tiårsalderen er veldig opptatt av, synes ofte gutter i samme alder er klissete, sier forfatter Erik Fosnes Hansen.

Foto: Jarl Nymo

I løpet av høsten skal Dagbladet i samarbeid med nettstedet Ubok.no kåre Norges beste roman for ungdom.

Men jurysammensetningen vekker reaksjoner hos forfatter og skribent Erik Fosnes Hansen, som reagerer på at bare to av 10 jurymedlemmer er menn.

Skjevt

«Det er en gjennomgående utfordring for barne- og ungdomslitteraturen i Norge at kjønnsfordelingen er så skjev blant dem som steller med den. I forlagsredaksjonene, avisredaksjonene, bibliotekene og instituttet mm. Det er etter mitt syn en innebygd hindring for gutters tilgang til litteraturen. Jeg synes det er betenkelig og leit at juryen er satt sammen på tilsvarende skjevt vis», skriver han på Facebook.

Faksimile Dagbladet

JURY: Det var denne jurysammensetningen som Erik Fosnes Hansen reagerte på. Bakerst fra venstre: Cathrine Krøger, Beate Ranheim, Helene Uri, Maya Troberg Djuve, Vemund Breen HaJugen. Forrest: Anne Cathrine Straume, Nina Aalstad, Anne Kristin Lande, Edith Embla Frydenlund og Marie Kleve. Jonas Bakken var ikke til stede da bildet ble tatt.

Foto: Faksimile, Dagbladet

Fosnes Hansen sier til NRK at han reagerte da han så bilde av juryen i Dagbladet.

– Saken blir ikke bedre av at det er et uttalt ønske fra forfatterorganisasjoner og myndigheter at gutter må lese mer. De sakker akterut når det gjelder lesing. Når man skal kåre tidenes norske ungdomsroman er det rart med en så skjev kjønnsfordeling i juryen, sier han.

En sti fra Hardyguttene til Hamsun

Han mener at det er viktig å være klar over at gutter i en bestemt alder ønsker en annen litteratur enn jenter ønsker seg.

– Gutter er ikke nødvendigvis så interesserte i bøker om relasjoner, nære forhold og når sorgen kommer inn i livet. De vil ha noe som er mer handlingspreget. De utskjelte guttebokseriene fra gamle dager, som kunne handle om smuglere og folk som krasjet med fly, var uglesett lenge. Men de hadde en misjon. Det går en sti fra Hardyguttene til Hamsun, sier han.

– Man begynner ikke direkte med Hamsuns følsomme og poetiske litteratur, men velger heller noe som er gøy å lese, slik at man tidlig i livet får seg gode lesevaner, sier Fosnes Hansen, som frykter at det med Dagbladets jury vil oppstå en skjevhet i kåringen fordi man vil velge en ungdomsroman som går i en bestemt retning.

At gutter og jenter kan bli presset inn i stereotype kjønnsrollemønstre dersom forfatterne skal tenke mye på hva slags kjønn de skriver for, er en innsigelse han forstår.

– Men det er ikke det det handler om her. Det dreier seg om å forsøke å nærme seg gutter og jenter slik de er i en spesifikk alder. Det som jenter i tiårsalderen er veldig opptatt av, synes ofte gutter i samme alder er klissete. Det er ikke sikkert at gutter vil lese om det første sugemerket, at far og mor skal skilles, eller hestebøker. Og det er ikke sikkert at jenter synes smuglere i natten og guttedetektiver innerst i fjordarmer er så morsomt, sier Fosnes Hansen.

– Kunne tatt mer hensyn

Marie Kleve

IKKE BEVISST: Kjønn har ikke vært hovedfokus når vi satte sammen juryen, sier Dagbladets Marie Kleve.

Foto: Bjørn Langsem, Dagbladet

Dagbladets Marie Kleve har sammen med Nina Aalstad i Ubok.no hatt ansvar for å velge ut juryen. Kleve avviser at kjønnssammensetningen er bevisst.

– Vi ville ha mest mulig bredde når det gjelder bakgrunn, erfaring og alder. Når det gjelder kjønnsfordelingen kunne vi tatt mer hensyn til en bedre fordeling. Men det har ikke vært hovedfokus for oss når vi har satt sammen juryen.

– Er det vanskelig å finne gode mannlige jurymedlemmer til denne sjangeren?

– De som jobber med formidling av barnelitteratur er overvekt av kvinner. Det er naturlig at også det gjenspeiles i juryen, sier hun.

– Skjønner du kritikken om at tematikk i ungdomslitteratur er for lite tilpasset gutter?

– Jeg synes det høres generaliserende ut. Det er stor forskjell på hva gutter liker.

– Det går et skille

Tom Egeland

LITTERATUR FOR ALLE: – Det er viktig at gutter har et tilbud og finner noe som appellerer til dem, sier forfatter Tom Egeland.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Den suksessrike forfatteren Tom Egeland har de siste par årene skrevet to spenningsromaner for ungdommer, nemlig «Katakombens hemmelighet» og «Skatten fra Miklagard.

Han mener det går et skille mellom typiske jente- og guttebøker.

– Jeg tror at det skillet er tydelig når det gjelder typiske jentebøker om forhold og interaksjon mellom jenter i skolen. Mitt inntrykk av de to ungdomsromanene jeg har skrevet, er at de har appellert til både gutter og jenter. Med mindre det er bøker som er ekstremt kjønnet i utgangspunktet, tror jeg at generell litteratur kan leses av både gutter og jenter.

– Ønsker gutter en annen type litteratur?

– I den grad det er mulig å skille på kjønn, tror jeg at gutter i tillegg til voksne, mannlige lesere, har en tendens til å etterspørre spennende litteratur, hvor det skjer litt og er litt action. Samtidig gis det ut så vanvittig mye bøker, at både gutter og jenter har masse å velge i. Harry Potter leses av begge kjønn. Men det er viktig at gutter har et tilbud og finner noe som appellerer til dem. Ellers vil TV og dataspill vinne over litteraturen.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober