Modig om skilsmisse

Dramatisk og modig om barns opplevelse av foreldrenes skilsmisse.

Krigen
Foto: Cappelen Damm

Kilde: Kulturnytt, NRK P2, 16. desember 2013

Inga vet ikke hvem som slapp krigen inn, vet ikke helt hvem som begynte. Var det Mamma? Eller Pappa? Kanskje Pappa, for han har en kjæreste som Mamma ikke visste om før nå, og alt bygger seg opp i piggtråd, i glasskår og spiker og murer. For nå har krigen flyttet inn i huset. Ikke krigen Inga har sett på TV og i avisa, men en annen krig. Mammas og Pappas krig.

Slik høres det når livet til Inga og de to småbrødrene snus på hodet. De har nok kranglet litt før også, Mamma og Pappa, men det går alltid over. Men en dag går det ikke over. Pappa flytter ut og skal ha et nytt barn med sin nye kjæreste. Lars og Ola og Inga må bo en uke hos hver. Inga passer på småbrødrene, hun trøster Mamma og hun trøster Pappa, hun spionerer og bringer beskjeder og må være sterk, sterk. Men ingen kan være sterk alltid. Inga slutter å spise, hun skjærer dype sår i huden, så det skal synes utenpå hvor vondt hun har det inni seg. Hun er så sliten.

Hardtslående

Gro Dahles språk er enkelt og konkret. Det er manende med insisterende gjentakelser og krigsmetaforer. Men det er datteren Kaia Dahle Nyhus' illustrasjoner som gjør sterkest inntrykk. På rungende fargebakgrunn av lilla, oransje eller gult risses svarte skikkelser. Tårer avløser glasskår avløser dødningeskaller avløser et sort hull av sorg i Ingas mage. Det er Ingas følelser vi ser, Ingas smerte vi føler. Krigen beskrives med ordene, bildene viser oss en kropp som er i ferd med å rives i stykker.

«Krigen» er en bildebok som røsker i hode og hjerte. Den er initiert av familievernkontoret i Vestfold, og skal vel da ha terapeutisk verdi. Det vil den helt sikkert ha. Gjennom kunst kan ubehag løftes opp og ut og diskuteres, det vanskelige kan uttrykkes på gjenkjennelige eller nye måter, erfaringer kan utvides, nyanseres og kan hende bearbeides.

Samtidig er Dahle påpasselig med at Ingas opplevelser ikke er en fasit for alle skilsmissebarn. I teksten stilles spørsmålet: Er alle kriger slik? Og svaret lyder: "Nei, for alle kriger er forskjellige og alle opplever krigen forskjellig".

Bryter ned tabuer

Flere norske bildebokskapere har i år tatt fatt i temaer som til tider har vært vanskelig å behandle i litteratur for barn. I «Annas himmel» lar Stian Hole oss møte Anna og Pappa den dagen Annas Mamma skal begraves.

Annas himmel

I «Førstemamma på Mars», som er et samarbeid mellom Gyrid Axe Øvsteng og Per Ragnar Møkleby, møter vi en jente som nekter å ta inn over seg at Mamma er innlagt på sykehuset, alvorlig syk. Begge bøkene gir store kunstneriske opplevelser, i tillegg til at de kan lindre en sorg som kan synes umulig å bære.

Kari Tinnen og Siri Dokken ga for få år ut en bok der Ulla lever seg gjennom en skilsmisse og kommer godt ut av det, på det andre siden:

Ulla hit og dit

Overføringsverdi

«Krigen» er altså et slags bestillingsverk. Gro Dahle har gjort noe tilsvarende før. Sammen med ektemannen og illustratøren Svein Nyhus har hun gitt ut bildeboken «Sinna mann» - om en far som slår - på initiativ fra en familierådgiver og organisasjonen Alternativ til vold. Også det ble en bok som har terapeutisk verdi for de barna som rammes, men som også står på egne ben, kunstnerisk sett, og har overføringsverdi til flere av livets trøblete situasjoner.

Slik tenker jeg at ikke bare skilsmissebarna - og da især den delen av dem som faktisk har opplevd skilsmissen som traumatisk - men både barn og voksne generelt kan dra nytte av årets bok. Vel er den vond og brutal, kanskje mest for de foreldrene som kan identifisere seg med Ingas foreldre, men den gir innsikt i både mulige og vanlige reaksjoner når noen vi er glad i blir uvenner.

«Krigen» er en modig bok og en uhyggelig bok; som heldigvis også gir en pekepinn om at det vonde en gang går over.

Siste om bøker fra TV og radio

Kulturhusets programleder Siss Vik intervjuer forfatter Gunnar Staalesen, som kommer ut med sin 19. krimroman om etterforskeren Varg Veum. (Sendt 3. august 2016)