Hopp til innhold

– Stammingen har blitt en del av mitt 'image'

– Når det gjelder det verbale, er jeg dømt til å kjøre en Ferrari med håndbrekket på, sier Knut Faldbakken om egen stamming. Men forfatteren ønsker ikke å bli fri fra sitt handikap.

Knut Faldbakken

– Jeg pleier å si, når jeg skal være morsom, at stamming er handikappet ingen snakker om, sier Faldbakken med et lurt smil. Han håper å kunne inspirere andre stammere til å snakke offentlig.

Foto: Thomas Espevik

Den snart 74 år gamle forfatteren forteller åpenhjertig om hvordan stammingen har preget ham så lenge han kan huske.

– Da jeg var liten stammet jeg mye. Ikke kritisk mye, men nok til at moren min sa jeg måtte snakke langsomt, noe som selvsagt gjorde alt verre. Siden har stammingen fulgt meg

– Men den har aldri hindret deg fra å snakke?

– Nei, den har aldri stoppet meg. Jeg har alltid hatt en enormt stor formuleringsglede. Dessuten var jeg heldig som vokste opp i en tid da mobbing ikke var så utbredt.

– Lever godt med stammingen

Da Faldbakken var ung, visste han ikke hva en logoped var. Da han senere oppsøkte en med dette yrket, fikk han beskjed om at «dette fikser du bra, du er jo en mønsterstammer».

– Ja, så ubekymret virker jeg på enkelte, at de kommer bort til meg og sier «den stammingen, den er ingen problem for deg, Knut. Den sjenerer jo ikke deg i det hele tatt.» Men selvfølgelig gjør den det.

– Jeg er meg stammingen bevisst hver eneste gang jeg åpner munnen for å si noe, forteller Faldbakken.

Likevel lever forfatteren godt handikappet sitt.

– Om jeg kunne – med et mirakel – bli kvitt stammingen, er jeg ikke sikker på om jeg ville ha takket ja. Den har blitt et varemerke for meg, og jeg tror frimodigheten min virker stimulerende for andre som er helt forknyttet.

Knut Faldbakken

Knut Faldbakken er ikke sikker på om han ville ha blitt kvitt stammingen. – Den har blitt et varemerke for meg, og jeg tror frimodigheten min virker stimulerende for andre som er helt forknyttet.

Foto: Thomas Espevik

– Utenforskapet har vært en berikelse

Fordelen med stammingen, påpeker Faldbakken, er at den virker skjerpende når han skal formidle noe.

– Den gjør det umulig for meg å slenge med leppa i hytt og vær. Hver setning en stammer uttaler, må registreres, vurderes og testes i hodet før den skal artikuleres.

Faldbakken mener også at utenforskapet som følger med et slikt handikap gir en «annerledeshet» som paradoksalt nok også kan være en berikelse – spesielt for en kunstner.

– Det er et faktum at for de fleste kunstnere gir følelsen av utenforskap den nødvendige avstanden de trenger for å kunne anvende sitt ekstra blikk, sitt tvisyn, og skape en fabel ut av den dagligdagse virkeligheten.

Hør hele Faldbakkens kåseri i Sommer i P2 29. juli klokken 10:03.

Kulturstrøm

  • Nynorsk litteraturpris til Edvard Hoem

    Edvard Hoem er tildelt Nynorsk litteraturpris 2023 for boka Husjomfru.

    Prisen er på 50 000 kroner og blir tildelt på landsmøtet til Noregs Mållag i helga.

    Litteraturprisen er blitt delt ut sidan 1982, og saman med mållaget er det Det Norske Samlaget og Det Norske Teatret som står bak prisen.

    Husjomfru av Edvard Hoem
  • Tre norske er nominert til Nordisk Råds barn- og ungdomslitteraturpris

    Grøssaren «Udyr» av Ingvild Bjerkeland og høgtlesingsboka «Oskar og eg» av Maria Parr og illustratør Åshild Irgens nominert frå Noreg.

    I tillegg er Saia Stueng frå Karasjok nominert for ungdomsromanen «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii» i kategorien for det samiske språkområdet.

    Totalt 14 nordiske biletebøker, barnebøker og ungdomsromanar nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024.

    Fleire av dei nominerte tek for seg eksistensielle spørsmål om livet og døden. Eit anna tema som går att er menneska sin relasjon til naturen.

    Vinnaren vert offentleggjort 22. oktober.

    Montasje forfatterportrett Maria Parr og coveret til barneboka Oskar og eg
    Foto: Samlaget/Jula Marie Nagelstad
  • Tungtvann feirer 25-årsjubileum i Operaen

    I år er det 25 år siden Tungtvann slapp sin første EP «Reinspikka Hip Hop».

    Det feirer de med å opptre på Operaen i Oslo.

    15. september blir det nemlig nordnorsk rap på menyen i hovedstadens storstue. Kringkastingsorkestret (KORK) blir også med på feiringen.

    I tillegg er hiphop-profiler som Petter, Jaa9 & OnklP, Lars Vaular, Oscar Blesson, Tyr, Grim Pil og Rambow invitert til jubileet.

    – Med den line-upen vi har så lurer jeg på om operaen er stor nok til å huse oss, sier Jørgen Nordeng i en pressemelding.

    – Sånn rent publikumsmessig, understreker han.

    Nordnorske Tungtvann er regnet for å være de første til å lykkes med rap på norsk.

    – Da vi begynte var det for å bevise at det gikk an. Vi følte at det meste vi hadde hørt av norsk rap ikke hørtes ut som hiphop, sier Nordeng.

    Arrangementet er i regi av Bodø2024.

    – Grunnen til at vi ønsker å gjøre det i Oslo, som den eneste produksjonen vi gjennomfører der, er at dette fenomenet funker på norsk takket være nordlendinger. Da gir det mening å ta det til hovedstaden, forteller programsjef Henrik Sand Dagfinrud

    Tungtvann opptrer på operaen 15. september
    Foto: Tarjei Krogh