Europeisk e-misantropi

Hvis det er noe som skulle være egnet til å vekke kulturpessimisten i meg, så må det være å forsøke å kjøpe norske e-bøker.

På nettsiden til ekteparet Nils Horvei og Elin Ørjasæters forlag Trolltekst kommer jeg ganske raskt til en Pay Pal-betalingsløsning, der jeg mot å betale 79 kroner skal få overført denne singelen i et eller annet forhåpentlig lesbart format.

Det virker faktisk ikke uoverkommelig, og når jeg føler på en viss grad av kjøpsmotivasjon, så skyldes det at det såkalte A-siden av denne singelen med tittel Jernburet inneholder et intervju med den franske forfatteren Michel Houellebecq (!).

Et scoop

Asle Toje, som har doktorgrad i internasjonal politikk, og nå jobber som forskningsdirektør på Nobelinstituttet, har faktisk fått den sky, franske misantropen i tale, noe som i mine øyne er noe av et journalistisk scoop.

Toje skriver ingenting om hvordan han klarte å dra i land den intervjuavtalen. Jeg tenker umiddelbart at Houellebecq kanskje har fått med seg at Toje selv har utgitt en bok som tar opp noen av de samme problemstillingene som han selv behandler, som problemer med multikulturalisme, og frykt for at Europa skal gå nedenom og hjem som sivilisasjon.

Reiseskildring

Asle Tojes bok Norge i rødt, hvitt og blått. Om demokratiet i Europa hadde, i likhet med denne singelen, form av en reiseskildring. Ifølge forlaget stiller den spørsmål som:

"Hvilken effekt hadde det at arbeiderklasse ble trygdeklasse? Hvorfor styrkes islam når kristendommen svekkes? Har det noe å si at Europa ikke gjør plass til de unge i arbeidsmarkedet? Hvorfor er multikulturalismen så farlig?"

Det siste spørsmålet inneholder noen premisser som ikke alle vil være enig i, og avslører at Toje befinner seg et stykke til høyre for midten i det norske, politiske landskapet.

Lett antennelige selvmotsigelser

Hvor Houellebecq befinner seg, er ikke fullt så innlysende. Det er jo det som gjør han så interessant. Romanene hans nærmest syder og koker over av lett antennelige selvmotsigelser.

Høydepunktet i intervjuet kommer på, ja gud vet på hvilken side, for denne singelen inneholder ikke sidetall. Uansett: høydepunktet for meg kommer når Toje skildrer at Houellebecq klikker i gang Beatles-låten «I want to hold your hand» på den bærbare mac-en, og brøler over musikken at

- Marokko er et "kult land"

Dette er et litterært øyeblikk i en nedskrevet muntlig samtale, og ledsages av flere andre overraskende utsagn fra Houellebecq, som for eksempel at det kanskje egentlig hadde vært like greit om Frankrike ble en muslimsk stat som Marokko, for Marokko er «et kult land». En muslimsk stat kan være å foretrekke foran et vestlig samfunn som ikke er istand til å ta vare på sine eldre, og hvor aktiv dødshjelp blir mer og mer vanlig, sier Houellebecq til en intervjuer som begynner å bli lett irritert over det han mener er et tullete resonnement.

Så langt er det moro å følge samtalepartnerene Toje og Houellebecq, men så plutselig forsvinner intervjuobjektet til min store overraskelse ut av samtalen, og Asle Toje fortsetter praten på egen hånd.

Fransk kulturpessimisme

Uten Houellebecq som fruktbar samtalepartner, diskuterer Toje videre med støtte i en del kjente politiske teoretikere, om den europeiske sivilisasjonen vil gå under, noe den jo har gjort før. Han hevder også at det er en utbredt kulturpessimisme i den franske befolkningen. Ja, bare fem prosent av dem trodde ting ville bli bedre ifølge en meningsmåling fra ifjor. Her kunne jeg ønske meg en kildehenvisning, men de er like fraværende som sidetallene, noe som er dumt, for etterrettelighet er veldig ønskelig når man er reisende i et politisk landskap som er så betent som dette.

På e-boksingelens B-side reiser vi videre til Polen. Asle Toje er på jakt etter slott, som vitner om fordums storhet, og finner at mange av dem er i en begredelig tilstand. Forfatteren avslører at han har vært fascinert av ruiner helt siden han som seksåring kom over en forlatt stue, der det virket som om eierne hadde forlatt alt uten å komme tilbake. Toje forteller videre at dette er en fascinasjon han har felles med Hitlers arkitekt Albert Speer, som skal ha bygget husene sine uten bruk at betong, for at de skulle ta bra ut når de en gang ble til ruiner.

Jeg vet ikke om det er modig eller dumt å fortelle at man deler interesser med verdens mest kjente nazistiske arkitekt – kanskje er det litt av begge deler.

Møter Thilo Sarrazin

Denne utgivelsen skal ifølge forlaget bli en føljetong. Asle Tojes neste intervjuobjekt er helt på nivå med Michel Houellebecq når det gjelder internasjonal stjernestatus. Den tyske sosialdemokraten Thilo Sarrazin er nærmest blitt en ikke-person i eget parti, etter at han ga ut en bok, der han hevdet at Tyskland holdt på å bli oversvømmet av tyrkere.

I hvilken grad denne samtalen blir blir interessant, avhenger av om Toje tar med seg den kritiske distansen som han hadde i møtet med Michel Houellebecq.

Før den utkommer håper jeg også at forlaget har tatt seg råd til en manusvasker. For så mange ufullstendige setninger, hvor jeg har vært nødt til å gjette meg til det faktiske meningsinnholdet, har jeg aldri tidligere støtt på i en og samme tekst!

Les også: Ebok-singlene kommer til Norge.