NRK Meny
Normal

Pulitzervinner: – Romaner gir mer empati

OSLO (NRK): Suksessforfatter Jennifer Egan er bekymret for hva skjermen gjør, eller rettere sagt ikke gjør, med oss.

Den amerikanske forfatteren Jennifer Egan

STOR FORFATTER: I 2011 vant hun Pulitzerprisen for boka «Bølle på døra».

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Folk som leser fiksjon utvikler empati i større grad enn dem som bare ser på skjerm, sier forfatter Jennifer Egan til NRK.

– Det bekymrer meg fryktelig hvis folk slutter å lese romaner. Jeg kan få en helt fysisk følelse av at nå går kulturen til helvete.

I 2011 satte Time Magazine den amerikanske forfatteren på lista over de 100 mest innflytelsesrike personene i verden. Men selv ikke en bejublet forfattermamma får tenåringene sine til å legge vekk mobilen til fordel for en roman.

– Hadde jeg bare hatt en dollar for hver Youtube-snutt de ser!

Egan har vært i Norge for å lansere romanen «Manhattan Beach» i februar. Boka har fått svært gode kritikker i velrenommerte aviser som New York Times, The Guardian og Washington Post, nå står Norge for tur.

I samtale med psykiater Finn Skårderud på Litteraturhuset i Oslo i kom Egan inn på forholdet mellom lesing og empati.

– Visuell kultur er per definisjon mindre empatisk enn skjønnlitteratur, siden bilder viser mennesket utenfra, sa forfatteren.

Jennifer Egan og Finn Skårderud på Litteraturhuset i Oslo

Jennifer Egan og Finn Skårderud i samtale på litteraturhuset i Oslo.

Foto: Gyldendal

Det indre lyset

Etterpå utdypet Jennifer Egan sine tanker om litteratur og innlevelse til NRK:

– Alle fortellende kunstformer fordrer empati i noen grad, ellers ville man ikke giddet å se videre på TV-serier eller filmer. Men skjønnlitteratur handler bokstavelig talt om å skildre det indre lyset. Fremstillingen av menneskelig bevissthet er romanens hemmelige våpen.

– Derfor håper jeg romanen vil overleve i en kultur som ubønnhørlig blir mer og mer visuell.

Egan mener hun ser noen skremmende tendenser i holdningen til medmennesker som fremmes i ulike former for nettkultur:

– Youtube-videoer handler ofte om det motsatte av det fiksjon gjør, nemlig å le av andre. Det samme med kommentarfeltet på nettaviser. Folk uttrykker raseri på nettet som ville virket helt utenkelig i relasjoner ansikt til ansikt.

– Jeg bekymrer meg for at online-kulturen inviterer til fremmedgjøring, I stedet for å si: «Ja, jeg kan se hvordan du tenker», er reaksjonen: «Haha, for en dust!».

– Det er det motsatte av empati, sier Egan.

Finn Skårderud

Finn Skårderud intervjuet Egan på Litteraturhuset i Oslo.

Foto: Kari Nygard Tvilde / NRK

Vitenskapelig belegg

Så, er dette med økt empati fra lesing en ønskedrøm fra en romanforfatter, eller finnes det forskning som støtter påstanden?

– Joda, det gjør det, sier psykiater Finn Skårderud og leter fram amerikansk forskning på temaet.

– Empati er en grunnleggende menneskeliggjørende egenskap. Det handler om forestillingsevnen – i dette tilfelle å forestille seg hvordan andre har det. Det er altså evnene til å sette seg i andres sted. Gjør man det, er det naturligere å behandle andre bra. Da kan – bokstavelig talt – forestillinger, litteratur, film være med på å fremme våre forestillingsevner.

Her kan du finne artikkelen, som viser at det må være kvalitetsfiksjon, for at lesing skal utvikle vår evne til å sette oss inn i andres situasjon.

– Men å finne forskning som svarer på om romanen er bedre enn film og TV-serier på utvikling av empati, det tror jeg blir vanskelig, sier Skårderud.

Fire ungdommer på sosiale medier

NYSGJERRIG: Hva er det folk får ut av Youtube-snutter, undrer Egan.

Foto: Stine Cecilie Granlund