Anmeldelse

Jeg og atter jeg

«Havlandet. Historia om hava som skapte Noreg» av Per Anders Todal sier for mye jeg.

Per Anders Todal

Opp til flere hav å ta av: Dag og Tid-journalist Per Anders Todal gir oss tilbake barnelærdommen vi ikke fikk.

Foto: Bjørn Ivar Voll / NPK

Først av alt: Denne boken er lekkert utrustet. Forsiden består av en tegning av landet vårt slik man forestilte seg det før man fikk alskens moderne måleinstrumenter. Inni: Stilige fotografier av store båter og tegninger av mystiske sjøstjerner.

Per Anders Todal begynner naturlig nok i det høye nord, i Barentshavet, før han tar oss med til Norskehavet og Nordsjøen, via fjorder og strender før han ender opp i Kattegat og på Skagerrak. På veien soper han, litt som en finmasket reketrål, med seg det meste som er verdt å vite om folk og fisk.

Sprattus sprattus

Hvor går delelinjen i Barentshavet? Har du hørt om den skumle Moskstrømmen? Hvorfor forsvant Lundefuglene? Hvor ble det av silden? Visste du at Carl von Linnè kalte brislingen for sprattus sprattus?

I tillegg får vi også en del essensielle fortellinger, som historien om havforskningen og fiskeoppdrettet her i landet.

Mye «eg»

Per Anders Todal har valgt å inkludere seg selv i teksten. Vi er med ham på tokt med fiskere og havforskningsskip. Vi får også del i hans egne barndomsopplevelser med fisk og fjøre, og høre om hvor viktig fiskingen er for ham i voksen alder. Denne personlige tilnærmingen er et kjent triks for å skape liv og nærhet i fortellinger. Her blir bruken av ordet jeg, eller eg i dette tilfellet, for det meste forstyrrende. Vi journalister er sjelden særlig interessante. Jobben vår er å fortelle historier om andre. De andre er det litt for lite av her. Todal er mye rundt og treffer mange på sin ferd, men han dveler ikke lenge nok ved dem han møter til at de vekker særlig interesse.

Oversiktsverk

Der er naturlig å sammenligne Todals bok med Morten Strøksnes' brageprisvinnende «Havboka». Begge er spekket med nyttig kunnskap, men der «Havboka» var både burlesk og morsom, putrer «Havlandet» litt for pyntelig av sted. På den annen side er det deilig med oversikt. «Havlandet» gir en følelse av oversikt, nærmest som å kikke ut av vinduet på en flytur og bli i fyr og flamme over at vi er født på et sted der land møter hav.

Passer for deg som:

  • ikke fikk nok norske hav i geografitimene på skolen