Popartist Mieko Kawakami ble popforfatter

– Til og med folk som ikke leser mye fikk høre om meg. Jeg fikk plutselig mange nye lesere veldig fort, sier Kawakami til NRK.no og tolk Magne Tørring via Skype.

Hun snakker om den prestisjetunge japanske debutantprisen Akutagawa, som hun fikk for Pupper og egg (eller Chichi to Ran, som den heter på japansk) i 2008.

Provoserte guvernøren i Tokyo

At Kawakami ble prisvinner det året falt ikke i smak hos alle. Guvernøren i Tokyo, Shintaro Ishihara, som selv fikk Akutagawa-prisen på 1950-tallet, var ikke fornøyd med valget. Han skal ha karakterisert boken som egosentrisk, navlebeskuende og springende.

Kawakami ler når NRK.no spør hva hun synes om kritikken.

– Han er jo en gammel mann. Når man leser romanen er det ikke så vanskelig å forstå hvorfor det ikke er hans greie, sier hun spøkefullt.

Hovedperson i Pupper og egg er Natsu, som bor alene i et av Tokyos mer nedslitte strøk. Hun får besøk av storesøsteren Makiko, som har blitt besatt av tanken på å for­større brystene, og hennes datter Midoriko, som har sluttet å snakke og bare kommuniserer med omverdenen ved hjelp av en notisbok.

Kvinners forhold til kroppen er sentralt i boken, og forfatteren berører temaer som morskap, aldring, selvbilde og menstruasjon.

– Mye som er mystisk for meg

Kawakami er ikke den eneste japanske forfatteren som byr på åpne og nære skildringer av kvinner.

Poeten Hiromi Itō har også skrevet, blant andre ting, om menstruasjon og fødsel. Et utvalg av hennes dikt kommer etter planen ut på norsk i høst.

– Hiromi er på mange måter en pioner i å skrive om kvinnekroppen og ting som alle kvinner opplever. Jeg skriver om det fordi det er mye som føles mystisk for meg, som jeg har hatt det vanskelig for å forstå, sier Kawakami.

Selv om kvinnelige forfattere som Kawakami, Ito og Banana Yoshimoto har fått internasjonal anerkjennelse de siste årene, mener forfatteren at de ikke blir mottatt av japanske kritikere på lik linje med sine mannlige kollegaer.

– Andre kvinner har skrevet om kvinner og kvinnelighet i Japan før. Det er ikke noe kontroversielt, men jeg mener fortsatt at vi ikke blir omtalt av kritikere på samme måte som mannlige forfattere.

– Litteratur og litteraturkritikk har tradisjonelt vært mennenes domene. Som kvinnelig forfatter føler jeg meg noen ganger som en «inntrenger». Men ellers synes jeg ikke at det er noe særlig vanskelig å være kvinnelig forfatter her.

Skriver med musikalitet

Kawakami ble født i Osaka i 1976, men dro til Tokyo i begynnelsen av 2000-tallet for å prøve lykken som musiker.

Hun fikk etter hvert platekontrakt og etablerte seg som popartist.

I etterordet til den norske utgaven av Pupper og egg skriver oversetter Magne Tørring at Kawakami tok med seg impulser fra musikkverdenen inn i forfatterskapet. Han trekker frem hennes «karakteristiske språkføring, preget av en muntlig tone og synkopert musikalitet».

Hun tror ikke at musikkarrieren hadde noe å si for hvordan hun ble mottatt som forfatter.

– Jeg hadde kontrakt med et stort plateselskap, men jeg var ikke så berømt. Det var heller slik at folk leste bøkene mine først og så ble interessert i musikken. Jeg tror jeg ble lest uten fordommer.

Skrev ferdig diktsamling fra fødestua

Kawakami ble mor for første gang i fjor. Når hun kom ut av sykehuset, var det ikke bare med et nytt barn, men også med nye dikt, som nå har kommet ut på japansk.

– Jeg hadde deadline på en diktsamling som jeg ikke hadde rukket å få ferdig før jeg måtte på sykehuset for å føde. Etter at vannet hadde gått, lå jeg og skrev på iPhonen min. Jeg skulle ønske at jeg kunne ha født barnet mitt mer i ro og mak, men det lot seg dessverre ikke gjøre, sier forfatteren og ler.

I tiden etter fødselen har det ikke vært lett å være forfatter, forteller Kawakami.

– Jeg må ha tid til meg selv for å kunne skrive, og med et lite barn i huset er det vanskelig å få til det.

Hun sier at det fortsatt finnes mange forventninger knyttet til å det å være kvinne i Japan, og at Pupper og egg var hennes lille «protest» mot det.

– Man har tradisjonelt tenkt at kvinner må være slik eller slik, eller hatt forestillinger om hvordan vi bør oppføre oss i forskjellige situasjoner. Jeg er veldig tilhenger av å kunne frigjøre seg fra slike krav. Sånt sett kan man si at boken også var en form for protest fra min side, forklarer Kawakami.

Det er dermed ikke overraskende at hennes favorittscene fra boken handler om befrielse.

– I Japan er det slik at fyrverkeri kun skytes opp om sommeren, men de bestemmer at det er noe de kan gjøre når de selv vil. Så jeg er veldig glad i denne scenen. Den sier noe om potensialet for frigjøring og for å kunne forandre seg, forklarer forfatteren.

• Les også: Japanerne kommer!