Hopp til innhold

Går løs på en av verdenshistoriens siste gåter

Selv om Alexander den store har vært død i 2300 år, spiller han en viktig rolle i Vidar Sundstøls thriller «Besettelsen».

Vidar Sundstøl

– Antakelig er dette det største skupet som gjenstår å finne for arkeologene, sier Vidar Sundstøl om Alexander den stores grav, som forsvant på mystisk vis.

Foto: Hanne Skrikerud / NRK

Forfatter Vidar Sundstøl går løs på et av verdenshistoriens siste mysterier i sin nye roman. «Besettelsen» er første bok i det som skal bli en serie med internasjonale arkeologiske thrillere.

– Det er selvfølgelig umulig å si sikkert, men det er fullt mulig at under gatene i Alexandria ligger fortsatt Alexander den stores kropp mumifisert og balsamert i et kammer, sier Vidar Sundstøl til Bokprogrammet.

NRK TV - Bokprogrammet: Vidar Sundstøl - 01.10.2013

Han tilbrakte et år i Alexandria for omlag ti år siden. Det å vandre ute alene om nettene, fikk ham til å tenke på at Alexanders grav kanskje lå rett under føttene hans et eller annet sted.

Hovedpersonen i «Besettelsen» heter Clive Ohre. Han er reisende journalist og drar verden rundt og skriver reportasjer fra arkeologiske utgravinger. Han intervjuer eksentrikere som leter etter slike ting som Atlantis og Den hellige gral. Dette har han gjort i 20 år når vi møter ham i første bok.

Vidar Sundstøl

Vidar Sundstøl 40 meter under gaten i Napoli, i tunnelene som han skriver om i thrilleren Besettelsen. Hovedpersonen Clive Ohre ender opp med å måtte prøve å finne Alexanders grav, før noen andre finner den. Det fører ham blant annet ned i disse underjordiske gangene.

Foto: Hanne Skrikerud / NRK

– En turistattraksjon

Kongen og legenden Alexander den store (356 f. Kr - 323 f. Kr) ble gravlagt i Alexandria i Egypt, byen som han selv grunnla.

– Gravstedet hans var et av de mest berømte stedene i antikken, en turistattraksjon. Folk valfartet dit for å se ham ligge synlig i kammeret sitt, forteller Vidar Sundstøl.

Rundt år 400 e. Kr forsvinner han plutselig ut av historien, og blir helt borte. Det har blitt lett etter graven gang på gang, men ingen har funnet den. Noen hevder å ha funnet den, men det har vist seg å være feil.

– Det finnes ingen skriftlige kilder om hvor den er. Den er bare borte og ingen vet hvor den er.

Kan ha blitt flyttet

Dette forsvinningsnummeret sammenfaller ganske nøyaktig i tid med at kristendommen blir eneste tillatte religion i Romerriket, som Alexandria og Egypt var en del av.

– Det finnes to hovedteorier om hva som er skjedd. Den ene er at en mobb av kristne har stormet tempelet – for Alexander var også en gud – og ødelagt mumien. Dette var noe de gjorde mange steder. De brant ned hedenske templer og slike ting.

Enten har dette skjedd, eller så kan det ha skjedd at presteskapet som stod for denne kulten, på forhånd flyttet mumien og relikviene og alle ting som var der til en hemmelig grav. Dette er i så fall noe de har hatt god tid til å forberede før prosessen som kulminerte med at kristendommen ble eneste tillatte religion, mener Sundstøl.

– I Alexandria har man for eksempel funnet en okse, en apis-okse, som også var en hedensk gud. Den var også gjemt akkurat på den tiden i en hemmelig gang, antagelig for at ikke de kristne skulle finne den. Når man da gjemte en oksestatue er det også sannsynlig at man ville prøve å gjemme noe så spesielt som Alexander den store, som var byens grunnlegger og en gud da, sier Sundstøl.

– Ville vært et skup å finne graven

Besettelsen

«Besettelsen», av Vidar Sundstøl.

Foto: Tiden forlag

Dette mysteriet fascinerer Vidar Sundstøl, som mener det ville vært et av de virkelig store skupene å finne den forsvunne graven.

– Det å finne Alexanders grav er kanskje det største skupet som gjenstår i vestlig arkeologi, hvis man ikke snakker om den hellige gral, som tangerer religion. Dette gjelder helt virkelige ting som man vet faktisk finnes et sted, så dette er antagelig det største skupet som gjenstår, og som alle ønsker å finne, sier Sundstøl.

– Det er et marked for ting fra antikken, som er et ekstremt ulovlig marked. Dessverre har dette blitt aktualisert de siste årene med krigene i Irak og Afghanistan, og nå i Syria, hvor det stjeles ting fra museer og man frakter ting ut fra disse landene og de blir borte – solgt på det svarte markedet til veldig høye priser. En sånn ting som Alexander den stores mumie er ikke en ting som selges lett. Det vil si, den kan jo selges til en ekstremt rik samler som vil eie den. Sånne ting er det som foregår i denne boka.

Far forsvinner

I «Besettelsen» er verdenshistorien linket til Clive Ohres personlige historie. Hans far var arkeolog og forsvant helt uforklarlig da Clive var fjorten år gammel.

– Han forsvant i Pompeii, rett utenfor Napoli, der vi er nå, forteller Sundstøl.

Clives far har aldri blitt funnet død. Mens Clive er i Alexandria for å skrive om en utgraving i forbindelse med Alexanders grav, begynner det å skje ting. Noen prøver å stjele en mynt fra ham, som han fikk av faren rett før han forsvant. Mynten er egentlig ikke verdt noe, så han skjønner at det må være et eller annet veldig verdifullt med mynten likevel.

Etter hvert skjønner han at det er en sammenheng mellom det som foregår i Alexandria nå, rundt jakten på Alexanders grav, og hans fars forsvinning. Hans egenhistorie og verdenshistorien linkes sammen i et brennpunkt.

– Farens forsvinning er på en måte episenteret i det jordskjelvet som river i stykker livet hans da han er fjorten år gammel, og det mørke hullet i livet han, som han hele tiden roterer rundt. Han er på en måte blitt besatt av farens forsvinning, sier Sundstøl.

– Kommer han til å finne det ut?

– Det vil jeg ikke si, for det blir i så fall langt ut i serien. Jeg vet hva som skjedde med ham, sier Vidar Sundstøl.

Farnese-skålen

I den neste boken er et mislykket forsøk på å stjele denne museumsgjenstanden – Farnese-skålen – det som starter handlingen. Skålen står utstilt i Napoli Arkeologiske Museum.

Foto: Hanne Skrikerud / NRK

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober