NRK Meny
Normal

Nekter å kalle den israelsk-palestinske konflikten for en konflikt

– Når media kaller det som skjer mellom Israel og Palestina for en konflikt, høres det ut som om to likestilte parter er uenige, mener den palestinsk-amerikanske forfatteren Susan Abulhawa.

Susan Abulhawa

Susan Abulhawa er i Norge i forbindelse med sin andre bok, «Det blå mellom himmel og hav», som utkom i mai i år. Da NRKs reporter stilte henne et spørsmål om den israelsk-palestinske konflikten, svarte hun at hun ikke vil gå med på å kalle dagens situasjon for en konflikt.

Foto: Thomas Espevik

– Kolonisering og etnisk rensing er mer beskrivende ord for det som foregår, sier Abulhawa da NRK møter henne for et intervju i Oslo.

Den palestinsk-amerikanske forfatteren peker på uenigheter mellom Vladimir Putin og Barack Obama som eksempel på en konflikt, og mener det er helt feil av media å bruke dette ordet om situasjonen i Midtøsten.

– Vi trenger et nytt språk og nye ord for å beskrive det Israel holder på med, sier Abulhawa.

Vil ikke beskrive kvinnene i romanen som sterke

Det er fem år siden Abulhawa debuterte som forfatter med «Morgen i Jenin». NRKs litteraturanmelder, Anne Cathrine Straume, beskrev romanen som en rystende bok om palestinernes vanskjebne. Også i forfatterens andre bok, «Det blå mellom himmel og hav», er det palestinere som har hovedrollen.

Susan Abulhawa

«Det blå mellom himmel og hav» er Abulhawas andre roman. Den er foreløpig solgt til 20 språk.

I romanen møter vi fire generasjoner kvinner, som Abulhawa tilsynelatende beskriver som «sterke kvinner» i en hilsen til sine lesere på Aschehougs nettsider, men til NRK avviser forfatteren kategorisk å ha kommet med en slik uttalelse.

– Man sier aldri at en roman handler om sterke menn. Når en sier det om kvinnelige romankarakterer, betyr det at kvinner typisk ikke er sterke. Derfor kunne jeg aldri ha sagt det, sier Abulhawa.

– Har ingen agenda med skrivingen

Abulhawa forteller at hun i sin ferskeste roman ville skrive om det indre livet til disse nevnte kvinnene, om hvordan de i en utfordrende hverdag på Gaza må forholde seg til vanlige ting som kjærlighet, seksualitet, religion og penger.

Tror du skjønnlitteratur kan vise noe om situasjonen i Midtøsten som journalister ikke klarer å formidle?

– Ja, absolutt. Jeg tror litteraturen har en egen superkraft til å formidle et større bilde.

Selv om Abulhawa har stor tro på litteraturens formidlingsevne, hevder hun å ikke ha en agenda med skrivingen:

– Jeg tenker verken på politikk, lesere eller anmeldere når jeg skriver. Det eneste jeg bryr meg om er å fortelle historien til karakterene mine.

– Har fått en stemme utover det litterære

– Så du er først og fremst forfatter, og ikke en menneskerettsaktivist når du skriver?

– Det er som å spørre om jeg ser meg selv som en kvinne eller mor først. Jeg er mor, kvinne, venn, aktivist, forfatter og så videre, og vet ærlig talt ikke hvordan det ene påvirker det andre. Men jeg deler ikke hvem jeg er inn i deler. Jeg er et helt menneske.

Likevel erkjenner Abulhawa at forfatterrollen har gitt henne en stemme utover det litterære:

– Ja, definitivt, og det er et stort privilegium, spesielt i en verden hvor de fleste mennesker ikke har noen stemme.