NRK Meny
Normal

– Språket tar fyr mellom Gro Dahles hender

Det er veldig fint må få en pris som peker på diktet! Gro Dahle har fått Vindtorns poesipris 2015, blant annet for å ha «åpnet lyrikkens veier for mange».

Gro Dahle

– Jeg er nok ganske enkel å forstå, diktene mine er like mye for barn eller ungdom, og brukes ofte i skolebøker. Mange av dem er all-alder-dikt, sier Gro Dahle.

Foto: Kurt Andre Høyessen / Scanpix

– For meg er poesien den viktigste sjangeren, den kaster nytt lys, gjør nye ting med språket vårt, er i randsonen, i forkant, sier Gro Dahle.

Forfatteren ble tildelt poesiprisen under Triztan Vindtorns Poesifestival i Drammen 21. mars. Gro Dahle er første kvinne som får den etter at den er gitt til Terje Dragseth og Stein Mehren.

– Jeg er veldig overraska, jeg har ikke engang tenkt at det var en mulighet, utbryter hun.

– Jeg synes jo Tone Hødnebø står i kø før meg. Eller Hanne Bramnes, som har gjort så mye forskningsarbeid i språket.

Det er som om språket tar fyr mellom Gro Dahles hender, helt uavhengig av stort eller lite, høyt eller lavt. Og det er noe av styrken i dette forfatterskapet; like under den tilforlatelige umiddelbarheten, den liksom direkte talen, den lekende tonen, ligger et brådyp av stor kunnskap og stort alvor.

Juryen for Triztan Vindtorn poesipris 2015
Bøker av Gro Dahle

Prosjektet «Trøste-håpe» ble delt i to, en diktsamling for barn og en for voksne. Vanligvis tenker ikke Gro Dahle på hvem hun skriver for.

– Diktene hennes gjør oss til kloke barn igjen

– Gro Dahle dikter seg Pang! rett inn i hjertene våre, med åpne, spørrende dikt, sier sier Annelita Meinich i Diktafon på NRK P2 om tildelingen.

– Diktene hennes gjør oss til veldig kloke barn igjen. Og det trenger alle voksne å bli omgjort til innimellom.

Møte med Gro Dahle

– Diktet gjemmer seg litt mellom alle romanene og krimmen, det blir fort borte. Men dikt kan faktisk gjøre noe med oss, forandre tankene våre, åpne luker i hodet. Diktet er en forskningsstasjon, hvor noe av verden undersøkt, noe av det å være menneske, noe av det å være her, i denne kroppen, i dette samfunnet.

Gro Dahle / Om poesien
Anne Cathrine Straume

– Dahle har med stor omhu for barn arbeidet eksplisitt med temaer som er vanskelige, påpeker litteraturkritiker Straume. – Som for eksempel om vold i hjemmet i «Sinna mann», om å være usynlig i «Snill» eller om skilsmisse «Krigen».

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

– Det er knapt mulig å lese Gro Dahles barnebøker uten å merke at hun er poet, mener litteraturkritiker Anne Cathrine Straume i NRK.

– En ting er at hun eksplisitt har skrevet lyrikk for barn, som i bøkene «God natt, natt» og «Håpe, sa gåsa». Også i bildebøkene er språket hennes fullt av originale bilder og sylskarpe betraktninger.

All-diktning

Hvilken av dine over 60 bøker har vært spesielt viktig for deg?

– «Sinna mann», som er for både barn, unge og voksne, svarer Gro Dahle.

– På det tidspunktet boka kom, var det taust og lukket rundt temaet: vold i hjemmet og tabu å snakke og skrive om familievold. Det var liten bevissthet rundt og fokus på barn som var offer for vold eller vitne til vold. «Sinna mann» bidro til at det ikke lenger var så taust og lukket rundt denne problemstillingen.

– Jeg er politisk og samfunnsbevisst, spesielt i bildebøkene mine hvor jeg forsøker å peke på områder hvor barn har det vanskelig. I diktene tenker jeg ikke så mye på verken leseren eller samfunnet, da jobber jeg innover og nedover i språket og prøver ut og leker og forsker.

I diktene forholder jeg meg mer til det eksistensielle. Vi står alle overfor de samme spørsmålene, som individer.

Diktafon: Gro Dahle og Wittgenstein