NRK Meny
Normal

Har sluttet å drømme

– Mange drømmer er nok skjulte fengsel, sier forfatter Demian Vitanza. For to år siden gav han opp boligdrømmen og kjøpte seg en bobil.

Demian Vitanza

De to siste årene har Demian Vitanza reist gjennom 20 europeiske land med en bobil. Han har aldri angret på at han forlot den norske boligdrømmen.

Foto: Thomas Espevik

– Jeg drømte aldri om å leve slik, forteller Vitanza idet vi svinger ut på Kirkeveien og sikter oss inn mot Sjøflyhavna på Fornebu.

De to siste årene har forfatteren reist gjennom 20 europeiske land med en bobil. Det var en krise som fikk ham ut på veien.

– Jeg måtte flytte ut av leiligheten i Oslo, og klarte ikke å finne noe annet som var levelig med forfatterlønn.

– Så du kjøpte deg en bobil og kjørte ut i Europa?

– Nei, jeg kjøpte bilen i Tyskland. Deretter var det flere papirer som måtte ordnes, og på toppen av det hele fikk jeg lekkasje. Jeg satt fast i tre måneder.

– Hvordan holdt du ut?

– Jeg vurderte å gi opp, men etter en telefonsamtale med min forfatterkollega, Edy Poppy, bestemte jeg meg for å fortsette. Hun sa jeg måtte gjøre det for skrivingen. Vi deler troen på at forfatteryrket krever et annerledes blikk på verden. Forskning på livet.

Demian Vitanza

Demian Vitanza forteller at han aldri har angret på at han kjøpte seg en bobil. Men det var en forfatterkollega som måtte oppmuntre ham til å holde ut da han fikk startvansker.

Foto: Thomas Espevik

Europeiske drømmer

Vitanza virker komfortabel bak rattet. Vinduene er åpne og musikken fra anlegget spilles så høyt at jeg blir ørlite bekymret for at båndopptakeren ikke skal få med seg samtalen vår. Men vel fremme på Sjøflyhavna er det lite som forstyrrer da jeg spør ham om europeeres drømmer.

– De er veldig forskjellige. I Italia er det en slags depresjon som kommer av en manglende evne til å forestille seg en fremtid. Mange drømmer om å dra bort, det samme gjelder for Spania og Hellas.

– Og så har jeg møtt de som drømmer om helt enkle ting ...

Vitanza forteller om et besøk på en skole for sigøynere, men jeg avbryter ham.

– …Skole for sigøynere?

Ja, i Ungarn – et land med en veldig brun regjering. Der foregår det dessverre segregering av sigøynere.

– Og hva drømmer elevene på sigøynerskolene om?

– Helt enkle ting, som å ha en jobb, en hvilken som helst jobb.

Demian Vitanza

Sykkelen er også med som en trofast venn. Vitanza parkerer ofte utenfor sentrum, og har flere timer på sykkel hver dag.

Foto: Thomas Espevik

Fengslende drømmer

– Nordmenn er kanskje kjent for større drømmer?

– Bare lytt til hva folk på kafeer i Oslo snakker om. Det handler om å ha råd til en bra bolig. Det er ikke rart vi har Europas høyeste låneandel blant unge voksne.

– Ødelegger drømmene for oss?

– Mange drømmer er nok skjulte fengsel. Jeg tror det er viktig å finne ut om drømmene holder oss tilbake fra å leve, eller om de dytter oss ut i livet.

Vitanza har selv mistet troen på å drømme.

– Drømmene mine har stort sett gått dårlig. Å bo i bobil var aldri en drøm, men har blitt en vakker virkelighet.

Demian Vitanza

Vitanza forteller at mange spør ham om når han kommer hjem til Oslo eller Halden, men forfatteren påpeker at så lenge han har bobilen er han alltid hjemme.

Foto: Thomas Espevik