NRK Meny
Normal

Bestem selv i interaktiv roman

Med «Historien om enten Jørn eller Torgeir Bråten» tøyer forfatter Bjarte Arneson begrepet for hva som er en roman.

Bjarte Arneson

– Den tøyer kategorien litt, men gjennom eliminasjonsmetoden har jeg konkludert med at «Historien om enten Jørn eller Torgeir Bråten» er en roman, sier forfatter Bjarte Arneson.

Foto: Terje Østby

«Historien om enten Jørn eller Torgeir Bråten» følger 14 av de mulige livsløpene til en svært begavet person som enten heter Jørn eller Torgeir Bråten. Forfatteren lar leseren selv velge hvilken retning handlingen skal ta.

Historien om enten Jørn eller Torgeir Bråten

Bjarte Arnesons andre bok har samme gulfarge om omslaget, men nå er det snakk om en interaktiv roman, ikke noveller. På trappene i slutten av juli.

Hvorfor har du skrevet en interaktiv bok?

– Den interaktive formen passet historien(e) jeg ønsket å fortelle.

Hvordan fungerer fortellingen?

– Underveis i lesingen havner man i valgsituasjoner der handlingen forgrener seg. Om hovedpersonen i en valgsituasjon lurer på om han skal kjøpe en frityrkoker eller ikke, kan du bla til side X hvis du vil at han skal gjøre det og til side Y hvis ikke. Denne mekanikken gjør at boken leses på en helt annen måte enn passive romaner. Boken har mange slutter, og idet man har lest seg frem til en av dem, kan man gå tilbake til et tidligere veiskille og utforske en annen retning.

Formen kom som en naturlig konsekvens av idéen om å vise hvor lite som skal til før et liv forandrer retning.

Bjarte Arneson / Om å skrive «Historien om enten Jørn eller Torgeir Bråten»

Leste du «Grøssernes Mysterier» på slutten av 90-tallet, hvor bøkene hadde over 20 forskjellige slutter?

– Jeg kjenner ikke til den serien, men underveis i arbeidet med boken har jeg blitt gjort oppmerksom på lignende mekanismer i andre sjangre, for eksempel «Choose Your Own Adventure» som var populære på 80-tallet, særlig i USA. Det er bøker for barn og ungdom der handlingen var som en labyrint, som leser skulle man forsøke å finne den ene «riktige» veien blant mange handlingsalternativer, for eksempel når man dykket etter en skatt i et skipsvrak. Allerede på 40-tallet nevnte Borges noe lignende i novellen «An Examination of the Work of Herbert Quain».

Hva var inspirasjonen din til å skrive boka?

– Tanken på hvor jeg kunne vært i livet om jeg hadde handlet annerledes i bestemte situasjoner. I tillegg er den litt inspirert av multivers-teorien, som postulerer at vi lever i ett av uendelig mange parallelle universer som forgrener seg hver gang det foretas et valg.

Selv om det er en fullstendig misvisende referanse må jeg nevne Donald-pocket nr. 80, «Nye overraskelser», som i en historie gjør bruk av et lignende grep. Da jeg leste den som åtteåring ble jeg slått i bakken av det fantastiske konseptet. Jeg har et tydelig minne om at jeg hyttet med en barneneve mot himmelen og ropte «om 28 år skal jeg fortelle om dette til noe som heter nrk.no!»

Bjarte Arneson / Om «Historien om enten Jørn eller Torgeir Bråten»

Du vakte oppsikt med novellesamlingen «Dette forandrer alt», er du en forfatter uten roman-ambisjoner?

– Den tøyer kategorien litt, men gjennom eliminasjonsmetoden har jeg konkludert med at «Historien om enten Jørn eller Torgeir Bråten» er en roman. Helt uten romanambisjoner har jeg altså ikke vært.

Hva leser du selv i sommer?

– «The Marriage Plot» av Jeffrey Eugenides, «Sick in the Head» av Judd Apatow, «The Insanity Defense» av Woody Allen, «The Sculptor» av Scott McCloud og, gjentatte ganger; «Når alle sover» av Nicolai Houm og Rune Markhus (etter påtrykk fra et yngre familiemedlem).

Anmeldelser