NRK Meny

Bak det kalde smilet ligger fliret på lur

Den alltid tilstedeværende elendigheten som menneskelig tilstand blir supplert med både humor og vilje til å bryte virkelighetsillusjonen i den nye romanen til Carl Frode Tiller.

Carl Frode Tiller

Carl Frode Tiller.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

Artikkelen er flere år gammel.

"Innsirkling 2" består av mennesker som i all hovedsak mener at de befinner seg aller nederst på den sosial rangstigen i det moderne Norge. De stjeler mopeder og selger hjemmebrent i stor skala. De er fra Namsos og Otterøya, men du finner mange av de samme mennesketypene i amerikanske Annie Proulx sine fortellinger fra Wyoming.

Sympatisk konemishandler

Innsirkling
Foto: Aschehoug forlag

Rundt førti år gamle David har altså annonsert i avisen at han har fått hukommelsestap. Denne gangen er det to nye barndomsvenner og en aldrende dame som var venninne med moren, som skriver til ham og forteller hvordan de mener han var, og i det de forteller blir vi også kjent med dem. Ole er så konfliktsky at både moren og kjæresten forakter ham. Tom Roger er noe så sjeldent som en sympatisk konemishandler. Paula sitter på gamlehjem, og vet mer om David enn hun egentlig kan håndtere.

Teatralt

Det finnes ingen i Norge som kan skrive så hjerteskjærende om forhold i familie og mellom nære venner som Carl Frode Tiller. Den utstrakte bruken av dialoger får teksten til å ligne teatermanuskripter, og får meg til å tenke at Tiller må være det største dramatiske talentet Norge har fostret på lange tider. Men i motsetning til på teatret får vi her full tilgang til menneskenes indre liv, og dermed ser vi ikke bare konfliktene utspille seg mellom mennesker, men også konfliktene som herjer i hver enkelt. Det vi erkjenner underveis, er hvor sjelden tankene henger logisk sammen med det som faktisk blir sagt.

Trykkende

En mulig innvending mot alle Tillers bøker er at den psykologiske realismen kan føles noe trykkende. Etter noen hundre sider i en campingstol foran en osende grill med mennesker som forakter og trakasserer hverandre vil man, som leser, bare vekk fra alt sammen. Men i "Innsirkling 2" trer også andre sider ved forfatteren tydeligere frem. Konfliktnivået blir så høyt at humor oppstår - og da er det som om menneskene som vi har fulgt så intenst med på plutselig vender seg mot publikum og ler av oss som lar oss forføre så lett. Vi blir dratt ut av fortellingen litt på samme måte som når kirkeklokkene i himmelen begynner å ringe mot slutten av Breaking the Waves av Lars von Trier.

Hvem er jeg, spør David i en avisannonse tidlig i juli 2006. I de til nå seks fortelligene i to bøker faller stadig nye puslespillbiter på plass. I virrvarret av sårete følelser, innestengt raseri og krenkethet som hjemsøker personene blir det også formulert et spørsmål til leseren. Hvordan skal vi klare å leve med at vi støtt og stadig sårer og krenker dem vi elsker mest? I Tillers verden leder de fleste konflikter opp mot et klimaks der personene blir tvunget til å vise sitt sanne ansikt overfor hverandre. Eller var det bare en maske det også? Og førte nå egentlig oppgjøret noe godt med seg? Man vet aldri sikkert i romanene til Carl Frode Tiller.