I dag ble Inger Elisabeth Hansen tildelt Triztan Vindtorn Poesipris i Drammens teater. Hun har kjent Vindtorn og diktene hans fra den gangen han het Kjell Erik.
– Han dro meg med på flere av stunt-poetenes påfunn. Vi ble begge kalt surrealister, sikkert fordi vi begge hadde mye å hente ute i verden, i Afrika og særlig i Latin-Amerika. Og så var det sjøen, det å ha vært til sjøs.
Hansen opplever at Vindtorn har en stemme som fortsatt får storme gjennom norsk poesi.
– Det er godt at Drammen har visst å sette pris på ham, og at denne prisen nå tilfaller meg er ekstra stas når den på et vis kommer fra ham, sier hun.
– Boken min er ikke et oppsamlingsheat
I fjor høst kom Hansens kritikerroste diktsamling «Å resirkulere lengselen, avrenning foregår». Da var det 13 år siden poeten hadde utgitt egne dikt.
– Boken min er ikke et oppsamlingsheat. Jeg har samlet erfaringer, klanger, språk og lyst gjennom mange år, men nå grep alt dette inn i hverandre og skapte seg som dikt. Så diktene er utformet over ganske kort tid, sier hun.
– Flere peker på dine dikt som samfunnsengasjerte, og Vindtorn-juryen beskriver deg som en poetisk aktivist. Tenker du at poesi kan få oss til å handle?
– Jeg kan kalle diktene mine for navigasjonsinstrumenter. Det første som blir svekket hos enkelte fisker, av forsuringen i havet, er orienteringsevnen. Skjer det samme med oss? spør Hansen.
Poeten forteller videre at hun er opptatt av sammenhenger; sammenhengen mellom klima og krig, økonomi, religion.
– Alt griper inn i hverandre. Båstenkning kveler både poesi og en mulig politikk. Jeg ønsker å åpne noe enkelt som alle vet, å gjøre noen fortellinger i all informasjonen vi omgis av tilgjengelige.
Samtaler med bibelske tekster
Hansen var med på å forme Bibelselskapets 2011-oversettelse av Bibelen, og jobbet særlig med Forkynneren. I «Å resirkulere lengselen, avrenning foregår» samtaler hun med flere bibelske tekster.
– Har arbeidet påvirket skrivingen din på noen måte?
– Jeg kjente ikke Bibelen godt fra før og er ikke praktiserende kristen. Nettopp derfor ser jeg hvor stor klangbunn Bibelen er i språket, i fortellingene vi har lagd om oss selv, i måten vi møter, og ikke møter verden på.
Hansen påpeker at vi har den til felles, enten vi liker det eller ikke.
– Og særlig i dag tror jeg det er viktig å forstå hva religiøse tekster betyr for identiteten, avslutter hun.
- Hør: