Hopp til innhold

«Klin kokos»

Sveitsiske Christian Kracht tilbyr en høyst fornøyelig reise til de tyske koloniene i stillehavet med kokosnøtt-fetisjisten August Engelhardt som reiseleder.

Christian Kracht

Christian Krachts Imperium er klar i norsk oversettelse. Forfatteren er på besøk i Norge denne uken for å snakke om boken.

Foto: Julian Baumann / Pelikanen

I den lokale Kiwi-butikken oppdager jeg plutselig et parti momsfrie kokosnøtter. Jeg blir stående en stund foran disse knallharde, brune og hårete fruktene og lurer på hva jeg kan bruke dem til, men ender opp med noen bananer isteden.

Imperium av Christian Kracht
Foto: Pelikanen forlag

Jeg mangler ideologiske, ja vel egentlig religiøse overbevisningen til tyskeren August Engelhardt som forlot sitt hjemland i en tid da han og mange med ham, mente at Keiser Wilhelm den andres rike sto foran «der Untergang des Abendlandes», som Oswald Spengler skrev i samme periode.

Christian Kracht var en av forfatterne som på nittitallet måtte slite med merkelappen «poplitteratur» i Tyskland – og visst får man en slags følelse av at Kracht sampler og stjeler flittig fra andre kunstverk.

I slekt med Leonardo di Caprio

«Imperium» har fellestrekk med Jane Campions film Piano, tegneseriene av Hugo Pratt om sjømannen Corto Maltese, samt filmen Fitzcarraldo, du vet den med Klaus Kinski som ville bygge en opera i den peruvianske jungelen. Miks så dette med Leonardo di Caprio i filmversjonen av Alex Garlands The beach. Legg så til litt av stemningen fra Kon Tiki. Også i Christian Krachts stillehav ser du flyvefisker som «hopper i sølvparabler» - hva nå det skal bety. Rør sammen alle disse filmene (og tegneserien), og du har denne romanen.

Det kan se ut som om oversetter Sverre Dahl med stor glede har ivaretatt Krachts gammelmodige skrivemåte og tyske setningsbygning, noe som skaper en uvirkelig avstand til begivenhetene og ironisk leserholdning til fortellingens hovedperson. Kracht åpner en dør inn i til en periode i tysk historie, da alt fortsatt syntes helt åpent. Det gamle regimet sto for fall, men ingen visste hvilken vei det moderne Tyskland skulle ta.

Ingen forfører

August Engelhardt er for lite av en forfører til å kunne skape oppslutning rundt sin kokosnøtt-utopi. I en nøkkelscene i boken ryker han uklar med en annen drømmer som har flyktet fra sivilisasjonen, men som mener Engelhardt har for lite sosialisme i utopien sin. En annen ung tysker kommer til paradiset for å realisere sin undertrykte homoseksualitet i kokosparadiset.

Med denne romanen ble Christian Kracht en kontroversiell forfatter i Tyskland. En kritiker i ukemagasinet Der Spiegel mente at han sto som dørvakt for for høyreekstremt tankegods, når han skildret det i sin natur dypr rasistiske, tyske koloniveldet.

Nutty Colada

Det er definitivt å ta ham for alvorlig, og å overse romanens ironi. Det er all grunn til å mikse seg en Caribbean Nightmare eller en Nutty Colada, og tilbringe noen timer i tropevarmen sammen med August Engelhardt - en forløper til det tjuende århundres mange utopister - og noe så sjeldent som en tysk hippie.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober