Hopp til innhold

Ikke bare bra å bli sett

En værdame fra TV Norge med pornofilm på Internett og en ung filmskaper fra Irak forelsker seg. Den siste boken fra forfatteren Mattis Øybø handler hvor vanskelig det er å eie sine utsagn.

Tysk værdame ler

Tysk værdame ler under værmeldingen på TV. Men å være et kjent fjes er ikke lett hvis private bilder kommer på avveie. Det skjer nemlig i Øybøs siste roman.

Foto: Metacafe

Hør mer i Bok i P2 kl. 17.03 og 23.03

Anmeldelse: Karin og Kareem

Den kvinnelige hovedpersonen Karin synes det er fantastisk at filmskaperen Kareem ikke har sett videoen hennes på nettet. Hun er blitt ganske paranoid av at den er kommet på avveie. Hun synes med andre ord det er godt å møte en person som Kareem, som ikke bare ser henne som en blond bimbo, men som et ordentlig menneske.

Endimensjonalt kvinnebilde

Kritiker Gerd Elin Stava Sandve fra Dagsavisen mener boken handler om å se og bli sett, og om tolkning av det man sier og gjør - som man ikke har kontroll med.

- Alle ønsker å eie sine utsagn, men når disse blir sendt ut i verden - som film på kino eller internett - blir dette vanskelig, mener Sandve.

Stava Sandve er begeistret for boken, og beskriver den som nesten mesterlig og med et godt og konsentrert språk. Hun har bare en ting å innvende, og det er at hun mener forfatteren fremstiller værdamen for endimensjonalt.

- Hun blir for blass. Det er ikke troverdig at en norsk kvinne i 2009 blir fremstilt på denne måten - kun med store pupper, sier hun.


Anmeldelse: Alle ting skinner

Et luksusproblem

Den mannlige hovedpersonen, filmskaperen fra Irak, er ganske vellykket, og filmen hans blir vist fram for et begeistret publikum i Norge. Men han har et slags luksusproblem.

Han er rasende fordi han blir knyttet til torturbilder fra hjemlandet Irak. Dette opprører ham fordi han vil være kunstner, ikke politiker.

Ikke bare for kultureliten

Gerd Elin Stava Sandve og Mie Hidle

Kritikerne Gerd Elin Stava Sandve og Mie Hidle synes Øybøs bok minner mest om en kjærlighetshistorie.

Foto: Hilde Bruvik / NRK

Mye av handlingen foregår på Cinemateket i Oslo, hos den såkalte kultureliten. Stava Sandve mener forfatteren driver gjøn med de som holder høytidelige taler under filmfestivaler.

- Jeg liker å lese dette, for jeg føler at jeg er der på festen sammen med dem. Men dette er ikke bare for den kulturelle eliten. Det gjelder alles hverdag, mener hun.

Uheldig blanding

NRKs anmelder Mie Hidle mener på den ene siden at Mattis Øybø tilfører norsk litteratur en befriende historie med kjærlighet iblandet litt politikk.

- Dette er en søt kjærlighetsfortelling, og med en slags befriende arroganse. Øybøs bok er veldig unorsk - nesten litt fransk, mener hun.

På den andre siden mener Hidle at man ikke kan blande mye politikk inn i et kunstverk før det tipper over, noe som hun synes har skjedd med denne romanen

- De to hovedpersonene møtes, og det oppstår kliséaktig søt musikk. Men problematikken rundt hans film og hennes nakenbilder på Internett blir på en måte viktigere enn selve kjærlighetshistorien, sier Hidle.


Samleside: Mattis Øybø

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)