Hopp til innhold

Hvem av disse vinner lytterprisen?

En av disse tolv får P2-lytternes romanpris for 2011.

12 nominerte til P2-lytternes romanpris 2011

De tolv nominerte til P2-lytternes romanpris. Fra øverst til venstre: Gunstein Bakke, Tomas Espedal, Levi Henriksen, Jan Kjærstad, Cathrine Knudsen, Merethe Lindstrøm, Øystein Wingaard Wolf, Marit Eikemo, Ragnar Hovland, Tore Renberg, Stig Sæterbakken og Linn Ullmann.

P2-lytternes romanpris 2011

Forfatter

Tittel

Ragnar Hovland

Stille natt

Levi Henriksen

Dagen skal komme med blå vind

Gunstein Bakke

Maud og Aud

Marit Eikemo

Samtale ventar

Tomas Espedal

Imot naturen

Stig Sæterbakken

Gjennom natten

Cathrine Knutsen

Jeg kunne vært et menneske

Merethe Lindstrøm

Dager i stillhetens historie

Tore Renberg

Dette er mine gamle dager

Linn Ullmann

Det dyrebare

Øystein Wingaard Wolf

Brighton Blues

Jan Kjærstad

Normans område

Ekspander/minimer faktaboks

Marta Norheim

Litteraturkritiker og juryformann Marta Norheim.

Foto: Kaland, Ole / Ole Kaland, NRK
– P2-lytternes romanpris er den eneste norske litteraturprisen som har en offentlig jurydebatt, slik at alle kan høre hvordan det går til når lytterjuryen diskuterer seg frem til en vinner, forteller litteraturkritiker og juryleder Marta Norheim til NRK.no.

En fagjury på sju fra NRKs kulturavdeling har valgt ut tolv bøker til romanprisen. Denne langlisten på tolv romaner skal imidlertid kortes ned til seks innen 10. desember.

En lytterjury skal så diskutere seg frem til hvem av de seks som fortjener den gjeve tittelen. Diskusjonene kan følges på radio.

Anmeldelse av Ragnar Hovlands Stille natt

Anmeldelse av Levi Henriksens Dagen skal komme med blå vind

Anmeldelse av Marit Eikemos Samtale ventar

Forsvarer fagjury

Kritiske røster har innvendt at siden dette er en lytterpris, så bør også lytterne stå for nominasjonene. Ifølge Marta Norheim er det lett å forstå dette argumentet, men vil likevel forsvare ordningen med en fagjury som kan gjøre grovsorteringen.

– Det kommer ut om lag 100 romaner i året, og svært få lyttere har tid til å lese gjennom alle. Selv om vi kritikere heller ikke har lest samtlige fra perm til perm, kan vi garantere at alle er bladd og lest i av oss, forsikrer Norheim.

Hun mener altså at prosessen blir mer demokratisk på denne måten, fordi alle får sjansen, også romaner som ikke har fått stor oppmerksomhet ellers i media.

Anmeldelse av Tomas Espedals Imot naturen

Anmeldelse av Stig Sæterbakkens Gjennom natten

Anmeldelse av Cathrine Knudsens Jeg kunne vært et menneske

Kun romaner

Som tittelen antyder, er det kun bøker innenfor sjangeren «roman» som kommer i betraktning til utmerkelsen.

– Det er greit å holde seg til én sjanger. Først og fremst fordi det er vanskelig å sammenligne poesi, noveller og romaner, mener Norheim.

Hun sitter nå og gjennomgår de nesten 100 søknadene fra folk som vil være med i lytterjuryen. Dessverre er det bare plass til seks jurymedlemmer, tre kvinner og tre menn.

Hva slags kvaliteter ser juryformannen etter?

– Det viktigste er at de er glad i å lese, og at de liker å prate. Å være klok og taus på radio funker ikke så bra.

Anmeldelse av Merethe Lindstrøms Dager i stillhetens historie

Anmeldelse av Tore Renbergs Dette er mine gamle dager

Anmeldelse av Linn Ullmanns Det dyrebare

Ulik litterær smak

Hvem de seks jurymedlemmene blir, presenteres rundt 10. desember, omtrent samtidig som det gjøres kjent hvilke seks romaner de skal diskutere og kåre en vinner blant. Variasjon i lytterjuryen er helt sentralt, ifølge Norheim.

– Vi vil gjerne ha med forskjellige stemmer og dialekter, og det er også en fordel om de har ulik litterær smak, slik at det blir diskusjon, forteller Normeim.

De nominerte romanene blir presentert i tur og orden på lufta, og deretter diskutert. Med seks jurymedlemmer og seks romaner, blir det hard kniving og kamp om å snakke frem «sin» forfatter.

I løpet av prosessen skal listen på seks kortes ned til tre finalister, og da følger gjerne en kort sorgprosess for de som mistet sin favoritt.

Men slik er det i alle juryavgjørelser; noen alltid må gi seg til slutt.

Norheim gleder seg til å ha juryen på plass i studio.

– Det blir ofte artige møter. Jurymedlemmene har allerede noe til felles, og det er at alle har lest bøkene de skal diskutere, forteller hun.

Lytterjuryens debatt og dom kan høres på radio 11. februar 2012.

Anmeldelse av Øystein W. Wolfs Brighton Blues

Anmeldelse av Jan Kjærstads Normans område

Hør intervju med tidligere vinnere:

2010 Carl Frode Tiller

2009 Karl Ove Knausgård

2008 Nikolaj Frobenius

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober