NRK Meny
Normal

Hva er DIN Rock`n roll-roman?

Rock`n roll-romanen er mye mer enn bandhistorier, fyll, sex og dop, men det også. La oss få de beste bøkene på bordet! Meld deg på med din beste rock`n roll-roman!

Leif Ekle

Leif Ekle spør DEG hvilke rock`n roll-bok DU kan anbefale.

Foto: NRK/Anne Cathrine Straume

“It's easy to write about rock; it's nearly impossible to write well about rock”.

Dette skriver nettkritikeren Michael Schaub på nettstedet Bookslut som en innledning til presentasjonen av 50 rock`n roll-romaner. Han har evig rett; det er skrevet mye dårlig, med utgangspunkt i rock, bandhistorier, musikerliv, fans, musikkelskere og musikerliv. Men i den store haugen finnes det også en lang rekke perler.


Ettersom Bok i P2 snakker om musikere som gjør forfattere av seg, var det litt for fristende å titte nærmere på fenomenet rock`n roll-roman. Å gi en utfyllende oversikt krever så mye tid og plass at det dropper vi.

I stedet ber vi dere nettlesere melde inn deres favoritter. Det gjøres i kommentarfeltet nedenfor: Skriv forfatter, tittel selvsagt, men viktigst; en begrunnelse for at akkurat denne romanen er din rock`n roll-roman.

NRK-kritiker Leif Ekle har anmeldt et knippe romaner om forskjellige rockeband. Her er noen av dem:

Kinky Friedman

Selv har jeg med glede lest bøker om musikk og av musikere i årevis, men å plukke ut favoritter er ikke lett. Noen melder seg imidlertid på helt av seg selv. Kinky Friedmans bøker om seg selv og vennekretsen sin er blant dem. Skjønt, så enkelt er det jo ikke:

Richard Friedman, som altså har døpt seg selv Kinky, var i sin tid leder for det myteomspunne country-bandet The Texas Jewboys (blant mye annet med på Dylans herostratisk berømte 70-tallsturné, ”Rolling Thunder Review”).

Jødisk humor


Bandnavnet, så vel som mannens etternavn, røper mannens jødiske bakgrunn. En identitet han utnytter for hva den er verdt, særlig på feltet humor og en uendelig rekke replikker av one-liner-typen.

Forfatteren Friedman skriver altså om seg selv, men som avdanket countrysanger i The Texas Jewboys, nå selvlært detektiv i New York. De fleste av bifigurene er også høyst eksisterende venner av forfatteren, skrevet inn i roller som assistent, morder osv.

Dette har resultert i en lang rekke bøker, der hovedregelen er at de tidligste er best: ”A Case of Lone Star”, ”Greenwich Killing Time”, ”When the Cat´s Away” og ”Elvis, Jesus and Coca-Cola”. Så har vi nevnt noen. Rent musikalsk er han vel mest kjent for ”They ain´t Makin´ Jews like Jesus Anymore”.

Jesse Sublett

Mens jeg puslet rundt i hyllene etter de eldste Kinky-bøkene mine, snublet jeg over en annen 90-tallshelt i musikk-litterær forstand, nemlig Jesse Sublett. I følge ovennevnte Friedman er dette ”the toughest, hippest, cleverest, funniest bass player on the planet”. Og Kinky burde ha peiling, for se om ikke historien vil ha det til at Sublett har spilt bass med The Texas Jewboys (ikke sjekk; historien er god nok som den er).

Dessuten har han altså skrevet bøker. Om Martin Fender, vår helt, frilans bassist og en slags detektiv i musikkbyen Austin. ”Rock Critic Murders”, ”Tough Baby” og ”Boiled in Concrete” kom ut tidlig på 90-tallet, er vittige, spennende og inngir betydelig reiselyst i retning delstaten der det holder lenge med én stjerne og til statens hovedstad.

Jonathan Lethem

Jonathan Lethem
Foto: Amy Sussman/Getty Images for The New Yorker / Scanpix/AFP

Denne litt yngre amerikaneren (født 1964) har skrevet flere bøker med røtter i rock og annen populærkultur.

Mest kjent er han for bøkene sine fra Brooklyn (”Motherless Brooklyn” der fortelleren er ekstra rappkjeftet ettersom han har Tourette´s syndrom og den halvt selvbiografiske ”The Fortress of Solitude”), mens den nå to år gamle ”You Don´t Love Me Yet” er en rendyrket band-historie, der en innringer til et radioprogram hevder at hans tekster er blitt til sanger uten hans vitende og forlanger å få være med i bandet. Det går ikke bra!

Lethem er en fyr du alltid skal ha store forventinger til. Han er fullstendig uredd i forhold til eksperimenter og som oftest kommer det riktig gode ting ut.

Sangeren

Cathi Unsworth
Foto: Leif Ekle / NRK

Til slutt en dame vi kommer tilbake til i Bok i P2 på nyåret, nemlig Cathi Unsworth; den desidert yngste i dette utvalget, tidligere musikkjournalist i flere av de viktigste blekkene i London. Nå skriver hun kriminalromaner.

Den tredje, basert på tre virkelige hendelser i London mot slutten av 50-tallet og i begynnelsen av 60-årene, kom nettopp ut i Storbritannia: ”Bad Penny Blues”. En knakende god roman som allerede før utgivelsen hadde fått svært positiv omtale (blant annet som Storbritannias ”Black Dahlia” – med referanse til James Ellroys suverene roman med lignende utgangspunkt). Bok nummer to er imidlertid den som hører hjemme her; ”The Singer”.


Punk og nyveiv

Dette er historien om en ung og ambisiøs musikkjournalist i dagens London, der ingenting – ikke musikkjournalistikken heller – er som før. Han skulle gjerne vært litt eldre.

Så kommer han over historien om to gamle band fra punkens og nyveivens glansdager og en nesten mytisk sanger med fenomenalt drag på publikum (enten han skjeller dem ut eller ei), damer og kritikere, men som rett og slett forsvant. Ikke bare fra musikkscenen, men ble putt borte. Vår mann setter seg fore å nøste historien opp i form av en bok. Tro meg; det blir mer enn som så.

Unsworth er noe av det beste som har hendt britisk kriminallitteratur på lang tid. ”The Singer” er strålende; vittig, rocka, spennende og tidsbilderik og London-svart så det holder. Og vi blir altså godt kjent med Unsworth på nyåret. I Bok i P2.

Dine favoritter

Nå er det imidlertid din tur: Hvilken bok er den ultimate rock`n roll-romanen? Gammel eller ny spiller ingen rolle. Begrunnelsen må gjerne inneholde store ord. Det hører med til denne sjangeren! Ikke sant?

Hvilken bandroman holder du en knapp på? Del dine tips her eller bruk #bandroman på NRK bok på Twitter .

Du kan også sende mail til Bok i P2