Hopp til innhold

Nært og klokt om ensom hund

En mer enn 20 år gammel fortelling av Kerstin Ekman, gis ut på norsk nå i høst - ”Hunden”. Dette er en vakker, spennende og klok bok om en valp som må klare seg selv gjennom nordsvensk vinter.

Kerstin Ekman

Kerstin Ekmans bok 'Hunden' kommer ut i Norge - etter 20 år.

Foto: Heiko Junge / Scanpix

Hvor smarte hunder er, kan diskuteres. Mye hjerne er det ikke plass til i de velformede hodene. I det lille som er, tar avdelingene for hørsel og luktesans brorparten av plassen - i tillegg til et velvoksent og ukuelig overlevelsesinstinkt.

Simpel logikk


Derfor blir hunders logikk ofte både enkel og – for mennesker – overraskende. Som når bikkja di sover uforstyrret videre når du tar på de lette penskoene, men kommer stormende lysvåken og beredt hvis du så mye som flytter på jogge- eller tursko.

Hunden

Boken 'Hunden er oversatt av Elin Brodin, og utgitt på Heinesen forlag'

Foto: Heinesen forlag

I Kerstin Ekmans vesle fortelling ”Hunden” er det nettopp denne logikken som nær fører den vesle valpen ut i så vel ulykke som død og fordervelse. Moren hans tror nemlig at bonden skal på jakt – han har jo den grønne jakken på – og følger etter snøscooteren ut på isen. Og vår mann, valpen, løper etter moren. Det er også logisk. Men ikke at korte ben og små kropper blir fortere slitne enn mer fullvoksent stell. Sånt er det mennesker som vet.

En liten grå en

Helt i starten av fortellingen stiller Kerstin Ekman spørsmålet; hvor begynner en fortelling? Her er svaret:

Under en granrot kanskje. Ja, under en granrot. Der lå det en liten grå en. Han lå sammenkrøllet med hodet under halen. En hund. Men det visste han ikke.

Utdrag fra Kerstin Ekmans bok "Hunden"

Selvlært hund


Slik blir denne vesle boken på 100 sider en fortelling om en valp som ikke bare må overleve i den nordsvenske vinteren, han må også lære alt en valp må kunne selv. Ved prøving og feiling så å si.

Jeg kunne sikkert begrunne et løft opp på et mer allment nivå også – livet er hardt, motstand gjør sterk og alt det der - men lar det være med god samvittighet. Dette er en enkel fortelling, uten å svekkes av det. Til det er skogen, fjellet, dyrene, liv og død i menneskenes vinterfravær skildret for tett og innsiktsfullt. Ekman vet noe viktig om skjønnheten i det som synes ødslig, og han kan formidle den.

Kerstin Ekman skrev denne historien for mer enn 20 år siden. Det er like fullt et flott tiltak at den nå kommer på norsk, oversatt av Elin Brodin. Jeg har nevnt skjønnheten som underbygges av forfatterens respekt for og innsikt i hundenes verden. Etter David Wroblewskis roman ”Historien om Edgar Sawtelle”, som kom i vår, er dette den fineste hundeboken på norsk i år. Banna bein, som bikkja vår ville sagt.

Flere bøker om dyr:

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)