Høyere status for tegneserien

– En av de mest spennende tingene som skjer innen internasjonale tegneserier, er en dokumentarisk vending. Vi ser at tegneserier går inn i aktuelle konflikter, sier kurator Morten Harpar til Bokprogrammet .

Personlig preg

Harpar mener at noe av det som preger veldig mange av dagens tegneserieskapere, er at de bruker en veldig subjektiv måte for å angripe konfliktene på.

– De bruker gjerne seg selv som person i seriene. Det finnes også et selvbiografisk tilsnitt, og et veldig tydelig ståsted for konfliktene. Dette tror jeg er noe av det som er spesielt med hvordan tegneserien lager dokumentar på, at man ikke utgir seg for å være objektiv. Man kamuflerer seg ikke, men viser at man har et personlig syn på konflikten, sier Harpar.

Alt kan tegnes

Tegneserier lages ut i fra mange ulike temaer, og i flere sjangere.

Både ungdomsbøker, biografier, reiseskildringer og til og med den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij finnes nå som tegneserie.

Tegner klassikere

Med den positive utviklingen stiger statusen for tegneserier, og flere store klassikere har fått tegneserie-versjoner.

Forfatter og dramaturg David Zane Mairowitz har laget tegneseriemanus både av klassikerne «Prosessen», «Mørkets hjerte», og «Forbrytelse og straff».

– Du må være veldig presis og skjære helt ned til poenget, sier David Zane Mairowitz.

Han synes likevel at folk ikke bør gå over til å lese tegneserieversjonen i stedet for originalboken.

– Jeg håper ikke at noen vil lese tegneserien i stedet for å lese boken, understreker Mairowitz.

Mer frihet

Men hva er det tegneserien kan fortelle, som tradisjonelle bøker ikke kan?

Serietegner Lene Ask, som er utdannet fotograf, var nylig en av tegneserieskaperne på utstillingen Serieglobus i Sandnes.

Hun mener tegneserien gir mer rom for å forstå historier.

– Jeg kan tegne hva som helst og jeg kan rekonstruere, uten av det blir for klamt. I tegneserier kan jeg gå mye lengre enn i et fotografi, sier Lene Ask.

• Se alle sesongene av Bokprogrammet