NRK Meny
Normal

- Jeg kan ikke snakke om det

En overveldet Herta Müller møtte pressen i torsdag kveld, etter at det i samme dag ble gjort kjent at hun tildeles årets Nobels litteraturpris.

Herta Müller holdt pressekonferanse
Foto: Fabrizio Bensch / Scanpix/Reuters

– Åh, sukket vinneren og skar grimaser, mens hun snudde seg rundt i blitzregnet for at alle de frammøtte fotografene skulle få sine bilder. Forlaget hadde bedt dem respektere et fotoforbud under selve spørsmålsrunden.

Hadde ingen forventninger

– Jeg hadde ikke forventet det, jeg kan ikke snakke om det. Det er fortsatt for tidlig, sa Müller da pressekonferansen kom i gang.

Hun kunne fortelle at hun var hjemme da beskjeden om prisen kom. Hun ankom samme dag fra Stuttgart, dog med et annet fly enn det pressen trodde. Müller satt noe forknytt på podiet, og prøvde som best hun kunne å forklare at prisen ikke kommer til å forandre henne.

– Jeg er den personen jeg er, den personen jeg alltid har vært. Det vil ikke endre noe. Det jeg gjør er å skrive, det er mitt arbeid. Det andre kommer utenifra.

Hun fortalte også at hun ikke hadde angst for skrivesperre nå som hun er blitt tildelt den prestisjefylte prisen.

– Jeg tenker ved hver bok at «dette er den siste», jeg vil ikke mer, sa hun, før hun la til at når det er gått en tid, begynner hun på nytt.

20 år siden Berlinmuren falt

Herta Müllers forfatterskap er, og har alltid vært, sterkt preget av hennes egen opplevelse av det kommunistiske Romania, som ble ledet av diktatoren Ceausescu.

– Jeg har alltid spurt meg hvordan kan det gå så langt, hvordan oppstår en sånn situasjon, hvor hele landet forsvinner og bare staten gjenstår.

Ikke alle overlever under et diktatur, minnet hun om under pressekonferansen. Hun har selv mistet venner.

– Det er temaet i alle mine bøker, jeg tror litteraturen går alltid dit hvor en persons sår er. Man har ikke valgt temaet, det er støtet i en. Det er ikke forbi i hodet, selv om tiden er gått videre. Det merker man i andre sammenhenger.

I 1987 rømte hun sammen med sin daværende mann til Vest-Tyskland. Under pressekonferansen, fikk hun spørsmål om hun følte seg fri?

– Det kommer an på hvordan man beskriver fri. Jeg føler meg fri i Tyskland, men det som er skjedd, er ikke blitt slettet, men er fortsatt i hodet. Dette landet har reddet meg, det følte jeg allerede i 1987, at jeg endelig kunne puste og at jeg hadde etterlatt meg noe.

Samtidig fortalte hun at hun fortsatt ble truet av Romanias hemmelige tjenester etter at hun kom til Tyskland, men at dette opphørte da Berlinmuren, og også Ceausescu styre i hjemlandet, falt i 1989. Likevel hevder hun at de hemmelige tjenestene eksisterer den dag i dag.

– Jeg forstår ikke hvorfor jeg fortsatt skulle være interessant for tjenesten. Jeg mener den tiden er forbi. Hvem er jeg? Jeg kan ikke gjøre staten noe.