Hopp til innhold

Trenger vi over ti norske bokmagasiner?

Det tradisjonsrike litteraturmagasinet Granta, kommer nå for første gang på norsk. – De bør etter hvert også slippe til mindre etablerte forfattere, mener anmelder Marta Norheim.

Marta Norheim

- Det ligger mye idealisme i det å gi ut litteratur-tidsskrifter, sier kritiker Marta Norheim.

Foto: Hilde Bruvik / NRK

Den norske varianten av britiske Granta lanseres i dag.

– I randsonen i offentligheten

Utvalget av norske litterære tidsskrifter er forholdsvis stort, og spenner over rundt ti rendyrkede litteraturmagasiner.

– Antallet er ikke så avgjørende, men det at det er et liv rundt magasinet. Et tidsskrift henvender seg til noen som er interessert i stoffet, og det er viktig at stoffet når frem til disse som virkelig er interessert i dette, sier litteraturanmelder i NRK, Marta Norheim.

Norheim mener at et litteraturtidsskrift er et fint sted å begynne å skrive.

– Det ligger også mye idealisme i det å gi ut litteratur-tidsskrifter. Redaktørene er ikke nødvendigvis opptatt av å bli rik i en fei på disse magasinene, men de har en stor entusiasme og idealisme fordi de driver med noe som er med på å gi bladet en egen identitet. Dette gjelder ikke minst for de mindre, undergrunnspregede tidsskriftene som lever i korte og hektiske liv i randsonen i offentligheten, sier Norheim.

Har vi bruk for Granta?

– Den britiske utgaven er en fin plass for man kan gå og finne tekster fra forfattere som siden har blitt store. Et slikt magasin er bra for forfattere som ønsker å gi ut en tekst. Man trenger ikke å gi ut en hel novellesamling. Dette passer ikke minst godt for folk som er i startfasen.

Leif Ekle

NRKs anmelder Leif Ekle.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Granta har først og fremst skjønnlitterære tekster. I den norske utgivelsen av Granta finnes tekster av mest etablerte forfattere.

– De bør etter hvert også slippe til mindre etablerte forfattere. Den norske Granta har nok litt å gå på, sier Marta Norheim.

Utfordrer de etablerte

Litteraturanmelder Knut Hoem mener vi trenger det nye litteraturmagasinet Granta.

– Ja. Det er alltid rom for nykomlinger som utfordrer de etablerte, sier Knut Hoem.

– Granta er spesielt fordi det presenterer nye litterære tekster, og bare det! De andre magasinene presenterer i hovedsak artikler om litteratur. Da drukner de litterære tekstene litt. Grantas første utgave er ikke stedet for debutanter. Her er det kjente og gode navn – som så langt jeg kan se, leverer varene.

Litteraturanmelder Leif Ekle er enig i at det kunne vært flere nye stemmer i norske Granta.

– Det er mye fint i den første norske utgaven, men jeg er litt overrasket over antallet godt etablerte forfattere. Der er balansen med de nye stemmene tydeligere i originalen. Det gjelder nok også spennet i hvilke sjangere som er representert. Norske Granta er velkommen, men har mer å gå på, sier Leif Ekle.

Disse bokbladene kan du velge mellom

Granta

Granta
Foto: Granta

Granta skal være en arena for ny litteratur, og består av norske og utenlandske bidrag. Først og fremst skjønnlitterære tekster, men også noen mer essayistiske. Bladet henvender seg til litteraturinteresserte.

Den første utgaven har kollaps som tema, og tekstene er fra kjente forfattere som Øyvind Rimbereid, Vigdis Hjorth, Ingvild H. Rishøi og Kjartan Fløgstad. I tillegg ny og oversatte tekster fra blant andre Alice Munro, Roberto Bolano, Lydia Davis og Ian McEwan.

Granta skal komme ut en gang i året, og opplagstallet er på 2000 eksemplarer. Prisen er 199 kr. Magasinet fås kjøpt i landets store bokhandlere og i velassorterte Narvesen-kiosker.

Stemmer

Stemmer
Foto: Stemmer

Dette er et temabasert magasin som består av litterære og samfunnsengasjerte tekster, i mange formater – artikler, brev og reportasjer, denne gang med hovedfokus på forsøksgymnaset.

Bladet, som har et opplag på 1000 eksemplarer, kommer ut med to utgivelser i året, arrangerer årlige tekstkonkurranser og deler ut Stemmer-prisen, som sist ble tildelt Hilde Kat. Eriksen, Gunnar Hagen og Cathrine Finstad.

Et abonnement koster 250 kr for to nummer, 99 i løssalg.

Vinduet

Vinduet
Foto: Vinduet

Vinduet ble første gang utgitt i 1947, og har spilt en viktig rolle i norsk kulturliv siden gjenoppbyggingen etter annen verdenskrig, utgitt av Gyldendal forlag.

Vinduet inneholder dikt, essays og noveller, samt kritikker, reportasjer og intervjuer fra litteraturfeltet – og tilstøtende kultur. Bladet ble kåret til Årets nordiske tidsskrift i 2009/2010.

Både landets fremste akademikere, forfattere og unge studenter skriver i bladet. I den siste utgaven bidrar så forskjellige litterære stemmer som Ole Robert Sunde, Eivind Buene, Ingvild Krogvig og Ellen Engelstad. Også en oversatt ny novelle av Judith Herrmann. Tema, som de fleste av de litterære magasinene har, er for denne utgaven Edvard Munch, i anledning hans 150 års-jubileum.

Magasinet kommer ut fire ganger i året, og har et opplag på 3200 eksemplarer. Pris 129 kr.

Edda

Edda

Et internasjonalt tidsskrift for litteraturforskning i Norden har nok ikke den største allmenne interessen, men selv om hovedfokuset er rettet mot forskning og skole og handler mye om litteraturteori, kan nok flere ikke-akademikere finne interessant stoff her. Her finnes anmeldelser av norsk og utenlandsk faglitteratur, originale tekst på flere språk enn norsk, debattinnlegg, og selvfølgelig, skulle vi til og si: temahefter.

Bladet gis ut som temahefter, og ulike temaer de siste årene har for eksempel vært barnelitteratur, Henrik Ibsen og feministisk litteraturforskning.

Edda ble grunnlagt i 1914, og kommer ut fire ganger i året. Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget, og får støtte fra Norges forskningsråd.

Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift

Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift
Foto: Universitetsforlaget

Dette tidsskriftet utgir litterære analyser og litteratur-teoretiske artikler. Dessuten finnes det både anmeldelser og debattinnlegg innen allmenn litteraturvitenskep.

Magasinet tar også inn bidrag fra andre skandinaviske forskere. Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget, to ganger i året.

Bokvennen

Bokvennen

Bokvennen er et litterært magasin som har et opplag på 4500 eksemplarer. Bladet ble etablert i 1989, og er i dag blant landets største litterære tidsskrifter, med både forfattere, litteraturvitere, redaktører og kritikere som bidragsytere.

I 2010 skrev NRKs litteraturanmelder Knut Hoem at Bokvennen var « Norges beste litteraturtidsskrift ». De byr på alt fra reportasjer, essays og intervjuer til boktips og quiz.

Pris 99 kroner. Det er Bokvennen Forlag AS som gir ut tidsskriftet.


La Granada

La Granada
Foto: La Granada

La Granada er en publikasjon for skjønnlitterære tekster. Magasinet fokuserer på poesi og kortprosa. Flere av bidragsyterne, for eksempel Gjertrud Langva Skarsvåg, har gått på Skrivekunstakademiet i Bergen. Andre bidragsytere er tidligere skribenter for NATT&DAG, blant andre tidligere redaktør Gaute Drevdal. Jack Pierson har laget syv fargerike akvareller, som løfter lesingen midt i den lille pocketbok-lignende utgivelsen. Spennende tidsskrift!

Selges både som nettpublikasjon og papirutgave, og har kommet ut siden 2012, hittil i fire utgaver. Pris 100 kr. Opplagstallet ligger på mellom 300 og 400 eksemplarer.

Lasso

Lasso

Lasso har blitt utgitt siden 2010, og ble anmeldt i Klassekampen , under oppstarten. Bachelorstudentene i litteraturvitenskap på UiO gyver løs på sitt andre år og har fire utgivelser bak seg.

Publikasjonen byr på variert og spennende lesing, av ny lyrikk fra Maria Dorothea Scattenholz, et intervju med Kjersti Annesdatter Skomsvold om Monstermenneske og en tekst av den svenske debutanten Felicia Stenroth. Så en dvelen ved Thomas Espedals «Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv», en introduksjon til lyrikeren Nils-Øivind Haagensen, en (akademisk) fordypning i Claus Beck-Nielsen og eksempler på Øystein Vidnes' gjendiktning «Alberto Cairos poesi». For å nevne noe.

Lasso finnes gratis på Humanistisk Fakultet og kan ellers kjøpes på Tronsmo bokhandel eller fra Audiatur nettbokhandel. Gratis på UiO, 30 kroner på Tronsmo og Audiatur. Opplag 500 eksemplarer

Bøygen

Bøygen

Dette er et litteraturtidsskrift som lages av litteraturstudenter på masternivå, ved Universitetet i Oslo. Magasinet, som ble grunnlagt i 1988, er politisk uavhengig og får støtte fra Norsk Kulturråd, Fritt Ord og Studentsamskipnaden i Oslo.

Bladet handler blant annet om nye forfattere i Norden, og målet er å gjenspeile ulike sider ved litteraturen og litteraturvitenskapen. Bøygen har nylig startet en ny spalte, som kalles ”Debutanten”. Magasinet ønsker med dette å trekke frem en debutant som de har spesielt stor tro på som fremtidig forfatter.

Bøygen kommer ut fire ganger i året, og har et opplag på 500 eksemplarer.

Prosopopeia

Posopopeia
Foto: Prosopopeia

Litteraturmagasinet Prosopopeia har et opplag på 200 eksemplarer, og lages og drives av masterstudentene i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. I forbindelse med at det splitter nye Litteraturhuset i Bergen åpner, arrangeres slippfest for det neste nummeret – «Antikken» – på Litteraturhuset.

Tidsskriftets selverklærte mål er å skape debatt i de akademiske og intellektuelle miljøene, og inneholder også forskjellige typer tekster som anmeldelser, intervjuer, artikler, essays, debattinnlegg og skjønnlitterære bidrag.

Bladet kommer ut fire ganger i året, og selges som abonnement for 250 kr i året. Prosopopeia kan også kjøpes hos noen utvalgte bokhandlere rundt om i landet.

Prosa

Prosa
Foto: Prosa

Dette er et litterært tidsskrift for sakprosa. Det inneholder intervjuer, essay, anmeldelser, debutanter og debatt. Magasinet er uavhengig og passer for alle som er generelt litteraturinteresserte. På nettsiden til tidsskriftet kan man blant annet finne en egen seksjon som handler om litteratur for barn og ungdom.

Prosa har kommet ut i 18 år, og har det største av de norske litterære tidskriftene, med et opplag på 6500 eksemplarer. Bladet utgis av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, og kommer ut med seks nummer i året. Prosa selges hos Narvesen.

Hvilke av disse bokmagasinene leser du? Del dine meninger i kommentarfeltet!

Kulturstrøm

  • Taylor Swift slår sin egen vinylsalg-rekord

    Taylor Swift solgte 700.000 eksemplarer av «Tortured Poets»-platen på bare tre dager fra fredag og ut helgen, melder Billboard.

    Det er ny rekord. Den gamle rekorden innehadde Swifts plate «1989 (Taylor's Version)», som ble sluppet i oktober i fjor og solgte 693.000 eksemplarer på sin første uke.

    (NTB)

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.