Har du lest denne boken?

– Når jeg leser om byen som var mitt hjem i 30 år, er det nesten som å være der igjen, sier brasilianeren Luís Conceição. Se hvilken bok han tok med seg i bagasjen da han flyttet til Norge, i vår nye nettserie om innvandrere og bøker.

Video "Bok i Bagasjen" (1:1) Brasil

I vår nye serie 'Bok i bagasjen' forteller førstegenerasjonsinnvandrere om sine favorittbøker. I denne episoden møter du brasilianeren Luis Conceição.

– Nå må jeg snart begynne å gå ordentlig på ski, sier Luís Conceição når NRK.no møter han i en snødekket Ekebergpark i Oslo.

Sønnen Rafael på fire år er klar for sin langrennsdebut, og Luís føler at han må holde tritt. Brasilianeren har vært i Norge i nesten ti år, og jobber som forretningsutvikler i Schibsted. De siste månedene har han vært hjemme på pappaperm sammen med datteren Iris.

Opprinnelig kommer Luís fra kystbyen Salvador, som ligger i den brasilianske delstaten Bahia.

«Bok i bagasjen»

I forbindelse med vår nye nettserie, «Bok i bagasjen», har vi bedt Luís om å velge en av bøkene som han tok med seg fra sitt hjemland til Norge, og presentere den for norske lesere.

Valget falt på den brasilianske klassikeren Capitães da Areia av Jorge Amado. Boken ble gitt ut i 1937, og regnes i dag som en av latinamerikansk litteraturs store klassikere. Den kom ut i Norge i 1955 med tittelen Strandens herrer, oversatt av Lise Lindbæk.

Brente bøkene på åpen gate

Forfatteren Jorge Amado var aktiv kommunist og politisk forfulgt. I mange av sine romaner var han opptatt av å beskrive levekårene til de mange fattige i byene og på landet.

Amado var fortsatt i 20-årene da Strandens herrer ble skrevet, og den bærer preg av hans sterke politiske engasjement.

Forfatterens romaner ble ansett av datidens regime som opprørske, og mange av dem ble brent på åpen gate i Salvador i 1937. Ifølge nettstedet Releituras.com, gikk nesten 1.700 eksemplarer bokstavelig talt opp i røyk, blant dem Strandens herrer.

Leste boken på grunn av fotballspiller

Handlingen i boken kretser rundt en gruppe fattiggutter som bor sammen i et forlatt pakkhus, og lever av småtyverier og rov. Banden blir etter hvert kjent som «Strandens herrer» fordi deres hovedkvarter ligger ved havnen.

– Salvadors arkitektur tidlig på 1900-tallet gjorde det lett for slike gjenger å gjemme seg, og strendene var øde og lite bevoktet, forteller Luís.

Luís Conceição

Luís Conceição kommer fra byen Salvador, hvor historien i 'Strandens herrer' utspiller seg.

Foto: Bill Roger Gystad / NRK

Selv leste han boken for første da han var tolv år gammel og skrev skolestil om den. Det var imidlertid ikke bokens politiske undertoner som først vekket hans interesse:

– Det var en fotballspiller på den tiden som hadde vært gatebarn, og som derfor hadde fått kallenavnet «Strandens herre», nettopp på grunn av boka. Det var nok det som pirret min nysgjerrighet i starten, sier han.

Satte søkelys på gatebarn

Strandens herrer var en av de første bøkene som satte søkelys på brasilianske gatebarns vanskelige oppvekst. I dagens Brasil forblir gatebarnproblematikken uløst, noe som gjør at bokens tematikk fortsatt er svært aktuell.

Salvador, Bahia

Byen Salvador i den brasilianske delstaten Bahia.

Foto: Flickr/Jay Woodworth (jaywphotos)

I romanen er «strandens herrer» småkriminelle, men fremstilles samtidig som energiske, intelligente og viljesterke skapninger. De vokser til å bli kunstnere, prester, lovløse banditter og forkjempere for arbeidernes rettigheter.

I en brasiliansk utgave skriver Amados enke Zélia Gattai, som selv døde i 2008, at forfatteren levde tett sammen med gategutter mens han skrev boken, og at dette er med på å forklare tekstens «detaljrikdom, innsikt og empati».

– Amado er veldig flink til å skildre steder og personer. Han prøvde å sette ord på ting som folk ikke snakket så mye om, som for eksempel prostitusjon, korrupsjon og gatebarn, forteller Luís.

– Hans beskrivelser er så skarpe at jeg kjenner min hjemby igjen når jeg leser boken. Det demper hjemlengselen min. Det er som å være der igjen.

På lerretet

Den første filmskaperen som tok historien om Strandens herrer til det store lerretet, var amerikaneren Hall Bartlett, som i 1971 regisserte filmen The Sandpit Generals.

I fjor ble boken igjen filmatisert, denne gangen av en brasilianer: forfatterens eget barnebarn, Cecília Amado.

Se filmtraileren fra YouTube her (utekstet):

Del dine tips og delta!

Kjenner du andre brasilianske bøker eller forfattere som du vil anbefale? Bruk #bokibagasjen på Twitter.

Bor du i Norge og er født i et annet land? Har du lyst til å snakke med oss om din favorittbok? Send en e-post til kulturnett@nrk.no hvor du forteller litt om deg selv og boken du ville valgt.