Har Downs, skriver bok om mobbing

Det har stormet rundt Marte Wexelsen Goksøyr siden hun gikk ut offentlig, og protesterte mot å behandle mennesker med Downs syndrom annerledes. Nå er hun i gang med både en ny bok og har dessuten et ferdig skrevet teatermanus klart.

I sommer er hun dessuten en av gjesteprogramlederne i radioprogrammet Sommer i P2 , hvor hun forteller om livet sitt.

• Hør P2 direkte mandag 23/8 kl. 15.05.
• Podkast Sommer i P2

I fjor ga hun ut sin første bok, «Jeg vil leve», som er både personlig og politisk om Downs syndrom. I boken skriver hun om sitt eget liv så langt, om både triumfer og om hindringer hun møter med å ha Downs.

Hun skriver blant annet om ambisjonen hun har om å leve av skuespilleryrket. Dessuten om gleden når hun står på scenen på Torshovteatret og Riksteatret. I boken finnes også intervjuer som Marte Wexelsen Goksøyr selv har gjort med blant annet statsminister Jens Stoltenberg, ordfører Fabian Stang i Oslo, genetiker Carl Fredrik van der Hagen, skuespiller Trine Wiggen, og sin egen mor og far.

– Dette er en politisk selvbiografi, som jeg har bestemt meg for at jeg ville kalle «Jeg vil leve». Den handler litt om da jeg var på Stortinget, og litt om da jeg første gang så mine kromosom på sykehuset. Det handler om mine opplevelser, så dette er en selvbiografi.

– Hvorfor ville du skrive boken?

– Jeg ble rett og slett inspirert, og jeg elsker å skrive. Da var det helt naturlig for meg å begynne på den. Jeg ville skrive en bok som noen kunne lære noe av. Det var på en måte utgangspunktet.

Vinteren 2011 trykket VG en kronikk av Marte Wexelsen Goksøyr, om hva hun mener om fosterdiagnostikk for å oppdage barn med Downs syndrom. Det førte til at KrF inviterte henne til Stortinget. Etter spørretimen møtte hun statsminister Stoltenberg i vandrehallen, og konfronterte ham om lovforslaget om tidlig ultralyd til alle gravide.

Frykter sorteringssamfunn

Forfatteren skulle ønske at det hadde skjedd litt mer, med tanke på de politiske tingene hun skriver om i boken.

– Det har ikke skjedd så veldig mye, syns jeg. Jeg skulle ønske at jeg hadde vunnet ultralyd-saken. Dessuten skulle jeg ønske at jeg hadde fått en unnskyldning fra statsministeren. Det hadde vært kult.

Ultralyd-saken skapte mediestorm på denne tiden. Men det har ikke skjedd nok med saken i ettertid, mener hun.

Marte Wexelsen Goksøyr tror at folk flest trenger å få vite mer, for å unngå å få et slikt sorteringssamfunn som hun er redd for.

– Jeg tror vi trenger å snu fordommer og holdninger som finnes nå. Vi er alle mennesker og vi har alle rett til å leve på Jorden, og i dette samfunnet.

– Tror du vanlige folk vet for lite om Downs?

– Ja, det tror jeg. Jeg synes at de skal behandle alle mennesker likt, og ikke bare se på oss som om vi kun har et kromosom for mye. Jeg har et ekstra kromosom, men jeg vil ikke at det skal være et merke. Jeg vil bare være et menneske, som alle andre.

– Hva tror du må til for at folk skal skjønne dette?

– Det er opp til hver og en person. Det er ikke så veldig mye mer jeg kan gjøre, men jeg skal fortsette å gjøre så godt jeg kan.

• Les også: Bjørnsonprisen for første gong til to nordmenn

Setter mobbing på dagsorden

Nå holder Marte Wexelsen Goksøyr på med å skrive en ny bok. Tittelen er ikke helt klar ennå, men temaet er mobbing.

– Den handler om at folk må slutte med å mobbe. Jeg fokuserer på at folk skal slutte å mobbe andre fordi de ikke er lik dem selv. Vi med Downs er alle mennesker, og vil bli gjerne også bli sett på som det. Vi vil ikke bli sett på som mennesker med funksjonshemming. Jeg synes at mobbing er et stort problem. Dette er jeg veldig opptatt av.

I den nye boken, som kommer ut i 2014, skriver hun blant intervjuer som hun har gjort med mobbeofre.

– Slik konfronterer jeg samfunnet med hvordan det er å bli mobbet. Dette er en bok som alle kan lære noe av. Den passer for alle.

– Man kan si at det er en oppfølger. Rent politisk sett, er det slik. Likevel blir den litt annerledes, fordi de to bøkene mine har forskjellige temaer. Den forrige var en selvbiografi. I den neste boken ville jeg få folk til å slutte å mobbe, sier Wexelsen Goksøyr.

På scenen med Sven Nordin

Marte Wexelsen Goksøyr er også skuespiller, og har spilt i flere teateroppsetninger. Blant annet Folk og røvere i Kardemomme by, og Askepott. Hun er nettopp ferdig med å skrive manus til et nytt stykke.

– For første gang har jeg skrevet manus til mitt eget teaterstykke, sier hun med stolthet i stemmen.

Teaterstykket handler om den britiske legen John Langdon-Down, som beskrev syndromet på slutten av 1800-tallet. Stykket forteller om hva som har skjedd fra den gangen og frem til vår tid.

– Jeg vil trekke frem dette med at jeg konfronterer samfunnet, som da jeg møtte statsministeren. Jeg vil på en måte vrenge samfunnet vårt litt. Dette stykket skal være fra doktor Downs tid og fram til vår tid, og vise hvordan samfunnet behandler andre mennesker som ikke er lik dem selv.

– Hvordan har det vært å skrive dette teaterstykket?

– Det har i grunnen ikke vært vanskelig. Det har vært mest gøy, for jeg elsker å skrive. Dette har vært helt perfekt for meg, sier hun.

Wexelsen Goksøyr er ferdig med selve manusskrivingen, og skal snart i gang med selve forberedelsene til stykket . I en uke skal det jobbes med tekstene på Dramatikkens Hus i Oslo, som er et nasjonalt utviklingssenter for scenekunst. Stykket skal nå gjøres klart for scenen. En av rollene skal hun dessuten spille selv. Hennes store forbilde, Sven Nordin, har hun allerede castet til å spille rollen som doktor Down.

– Jeg har valgt at Sven Nordin skal ha den rollen. Det kommer også til å være noen som skal spille for eksempel statsministeren og flere andre personer i stykket.

– Hvordan tror du det blir å spille med en av Norges beste skuespillere?

– Jeg må bare si at jeg synes han er verdens beste skuespiller. Dette blir første gangen jeg spiller sammen med mitt eget forbilde. Jeg gleder meg veldig, sier Marte Wexelsen Goksøyr.

– Var det du som spurte ham om han ville være med?

– For å si det sånn; jeg castet ham, uten at han selv visste det. Etter hvert så fikk han det med seg, og ville være med.

– Når får vi se dette teaterstykket?

– Det kommer an på hvilken scene vi kommer til å spille på. Vi vet ikke helt hvilken scene det skal settes opp på ennå.

– Er du spent?

– Ja, det er jeg. Men aller mest, så gleder jeg meg.