Gavetips: NRK-profilenes favorittbøker fra 2018

Velger amerikansk politikk

• POLITIKK: «Ild og vrede» av Michael Wolff.

I sommer kjøpte jeg en liten stabel med bøker, stort sett krim, men slengte på «Ild og vrede» for jeg følte det var på tide å forstå mer av mysteriet Donald Trump.

Boken er på ingen måte et mesterstykke når det kommer til språk og oppbygning. Den er egentlig ganske slitsom og masete, med ekstremt mange navn, og litt tørt fortalt.

Men likevel, man får et veldig godt innblikk i hvordan denne mannen tenker, og mest av alt ikke tenker.

Og det er en tale, gjengitt i sin helhet, som er så underholdende og fullstendig vanvittig at den alene er verdt hele kjøpsprisen.

«Et fyrverkeri av en bok», mente vår anmelder.

Berørt av rasismebok

• SAKPROSA: «Eg snakkar om det heile tida» av Camara Lundestad Joof

Boka er kort og lettlest om noe komplekst og vanskelig: De ulike fasettene av rasisme som lever i beste velgående i landet vårt.

Jeg pløyde meg gjennom den på en kveld og gråt da jeg lukket den igjen, for det river i hjertet å få åpnet øynene for en vond virkelighet du også er en del av.

«Eg snakkar om det heile tida», sier Camara. Men etter å lest boka hennes er det tydelig at vi snakker altfor lite om det.

En perfekt gave både til hun som allerede bryr seg, og til han som ikke tror han trenger å bry seg.

Falt for osloroman

• ROMAN: «Byens spor – Maj» av Lars Saabye Christensen

«Byen» i tittelen er ikke en hvilken som helst by, men Oslo.

Med tyngdepunkt på Fagerborg beskrives ikke bare etterkrigs­hovedstaden, men altså det spor den satte på dem som levde der, med forbløffende innsikt.

Jeg anbefaler boken for (og i følgende rekkefølge) Christensens flotte språk, handlingens menneskelige gjenkjennelighet og til slutt – for meg som Majorstu- og Fagerborg-gutt selv – for vakker beskrivelse av Oslo vest på godt og vondt.

I fyr og flamme over fortelling om utenforskap

• SAKPROSA: «Mot normalt» av Bjørn Hatterud

Bjørn Hatterud er funksjonshemmet. Oppvokst i Bygde-Norge.

Ikke bare har han levd med store smerter, men han har vært et overvektig mobbeoffer.

Dessuten er Bjørn homofil. Men han marinerer ikke sin vonde skjebne.

For Bjørn ble det å være outsider selve billetten til en klassereise og drømmejobben som skribent.

For meg er dette en glitrende og overraskende fortelling om hvordan kjipe ting på et merkelig vis noen ganger kan bli dine hemmelige superkrefter.

Putter Eikemo under treet

• ROMAN: «Gratis og uforpliktande verdivurdering» av Marit Eikemo

Eg delte leilegheit med Marit Eikemo i ei veke, då ho skreiv på slutten av sin siste roman.

Ho jobba på. Eg fekk gjort fint lite med det eg putla med.

Det gjorde null og niks, så lenge det vart gull i naborommet.

Tilrår «Gratis og uforpliktande verdivurdering» på det varmaste. Knallbra bok. Ikkje minst slutten! Berre å putta ho under treet.

«Marit Eikemo er en mester i å se hvordan vi lever i dag», mener vår anmelder.

Velger bok om norsk politikk – så klart!

• POLITIKK: «Arbeiderpartiet. Alle skal ned» av Lars Joakim Skarvøy og Marie Melgård

Boken er historien om Arbeiderpartiets indre liv i perioden før og etter valgnederlaget i 2017. Og for et katastrofalt indre liv det var, ikke minst etter metoo-avsløringene.

For en som er over middels interessert i politikk, og har intervjuet mange av aktørene i denne perioden, er dette fascinerende lesning.

Det er interne notater og tekstmeldinger og referater fra møter som aldri var ment for offentligheten. Et særdeles lite imponerende bilde tegnes av en partiledelse som åpenlyst misliker hverandre.

Boken er interessant lesing for alle som er glad i politikk, uansett politisk ståsted.

Har sansen for skamløs jentunge

• UNGDOMSROMAN: «Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge» av Liv Marit Weberg

Forfatter Liv Marit Weberg har en forbløffende evne til å skildre situasjoner fra en uventet synsvinkel.

Denne gangen er det Weifa som forteller. Vi følger henne og jentegjengen hennes fra 10. klasse og til de er ferdig på videregående. De andre jentene er så konforme som en gjeng norske 16-17-åringer kan bli. Men Weifa vil ikke være som alle andre.

Boken består av kapitler som alle tar utgangspunkt i et utsagn om Weifa. Hun blir kalt ufølsom, kritisk, skamløs. Ja, kanskje er hun skamløs, i sitt forsøk på å være fri. Men er det mulig å bli fri?

Denne boken er i alle fall befriende original. Den er morsom, pinlig, gjenkjennelig – og trist.

Velger seg 90-tallet

• ROMAN: «Verden som var min. Nittitallet» av Ketil Bjørnstad

Jeg synes hele tiår-serien til Ketil Bjørnstad er fascinerende, og «Nittitallet» er intet unntak.

For oss som er interessert i historie, musikk, kultur osv. blir Bjørnstads romanserie en slags «Hvem? Hva? Hvor?» for viderekomne.

En litt åpnere Bjørnstad står fram i denne boka, med selvironi og humor mente VGs anmelder.

Tør ikke annet enn å anbefale denne boka

• BOK: «Winterkrigen» av Janne S. Drangsholt

Hvorfor: Fordi den er en av de morsomste og mest gjenkjennelige bøkene som er gitt ut i år.

Alle som synes det er for mange juleavslutninger, har slekt med ulike juletradisjoner, blir dratt mellom ribbe, pinnekjøtt og juletorsk, og som jobber i åpent kontorlandskap vil kose seg med denne romanen.

(Jeg må også anbefale denne fordi forfatteren bidrar i radioprogrammet vårt, Utakt. Hvis ikke blir hun sur!)

Her kan du høre Janne Stigen Drangsholt snakke om hvorfor hun synes humor er viktig i litteraturen.

Har falt for fransk sex, drugs og rock'n'roll

• ROMAN: «Vernon Subutex 1» av Virginie Despentes

Forfatter Virginie Despentes skriver om generasjonen som trodde på rock og LP-plater.

Vernon Subutex (!) drev platebutikken som for lengst er gått ut på dato.

For å overleve oppsøker han venner og bekjente fra gamle dager. Det er en temmelig dyster gjeng. Mye snorting. Mye desillusjon. Mange drømmer som gikk heden. Sinnssyke scener. Gærne folk. Få ryggrader. Mange påkledninger. Absolutt morsomt. Absolutt trist.

Hvis det franske forfatter-trekløveret Edouard Louis, Michel Houellebecq og Virginie Despentes til sammen tegner et ganske riktig bilde av dagens Frankrike, da har det landet litt å slite med.

Sjelden har begrepet «sex, drugs and rock 'n'roll» passet bedre, skrev vår anmelder.

Velger seg en historisk lesefest

• ROMAN: «Rød mann, sort mann» av Kim Leine

Kim Leines historiske romanar er ein svir å lese. I årets roman «Rød mann sort mann» får vi sjå koloniseringa av Grønland frå orkesterplass og det er eit utruleg, absurd, vittig og opprørande syn. Neppe noko for sarte sjeler berre så det er sagt: her flyt det av sveitte, tårer, blod, sæd, søle, iskaldt regn og liksaft.

• Her kan du lese Marta Norheims fyldige anmeldelse av historien om den norske presten Hans Egede og den grønlandske sjamanen Aappaluttoq.

Har fått aha-opplevelser av denne romanen

• ROMAN: «Tante Ulrikkes vei» av Zeshan Shakar (pocket i 2018)

Dette er en av de viktigste norske romanene som er gitt på lenge. En svært aktuell historie om to gutter som vokser opp i Groruddalen i Oslo. To gutter fra Tante Ulrikkes vei fra Stovner, men med ulik bakgrunn.

Vi snakker ofte om Groruddalen i mediene. Som oftest handler det om problemene og utfordringene knyttet til dette området, som også er elsket av mange. Likevel kjenner de færreste av oss livet på innsiden.

I denne romanen gir Zeshan Shakar et innblikk i hvordan det var å vokse opp her mellom år 2001–2006. Da han selv var ung. Han skildrer oppveksten på en ufiltrert og troverdig måte.

Historien om Jamal og Mo ga meg flere aha-opplevelser, og den fikk meg til å le, gråte og undre.

Slår et slag for fersk Brageprisvinner

• POPULÆRVITENSKAP: «Menneskets grunnstoffer: Byggeklossene vi og verden er laget av» av Anja Røyne

Det kan kanskje høres litt tørt ut med grunnstoffer, men Anja Røyne er ikke bare fysiker. Hun er også samfunnsengasjert.

Derfor gir Røyne ikke bare en glimrende innsikt i hvordan verden rundt oss fungerer på mikroplan, men løfter også blikket: Fra hvilke gruver kommer de sjeldne grunnstoffene i mobiltelefonen som hun holder i hånda?

Hva skjer når jorda går tom for lett tilgjengelig jern og kobber? Kan vi fortsette vårt forbruk uten at det fører til økologisk kollaps?

• Her kan du høre Torkild Jemterud diskutere alle de Brage-nominerte i kategorien Populærvitenskap i litteraturprogrammet Åpen bok.

Har fått et nytt bekjentskap

• ROMAN: «Mens jeg husker det» av Kristine Næss

Hvordan oppsummere en roman som handler om alt og ingenting?

Kanskje heller ved å beskrive tonen i boka: Gjennom tankesprangene til hovedpersonen går vi raskt fra vurderinger av klassebegrepet til lengselen etter nærhet, alt skrevet i en original og vittig tone.

For meg var Kristine Næss et nytt forfatter-bekjentskap, men et jeg likte godt. Romanen er både tankevekkende, nyskapende og pinlig gjenkjennelig.

For hvordan vet vi om det vi tenker er genialt eller banalt – og kan det være begge deler samtidig?

Har storkost seg med biografien om Bjerke

• BOK: «André Bjerke I kampens glede» av Peter Normann Waage

Den som trodde at store, tykke gode biografier om norske forfattere var noe som hørte fortiden til må tro om igjen! Det tar ikke mange sidene før jeg skjønner at André Bjerke skrev forrykende – uansett. Om det var dikt, sjakkbok, krim, eller reklameplakat til Freia sjokoladefabrikk, det sydet og kokte i språket. Han rimte og rimte som ingen før og etter ham hadde gjort.

André Bjerke var et fenomen, rett og slett: Så enestående rar og kul at det ikke overrasker at han skulle havne i en haug med konflikter og komme i utakt med sin tid.

I et år der vi også markerer året 1968 og alt hva det innebar av kulturell endring, er det moro å møte en mann som sto midt i det, men allikevel valgte en annen vei en alle de langhårete hippiene og AKP-erne rundt seg.

Det er mye god norgeshistorie i denne sorten biografi.

• Her kan du lese Knut Hoems anmeldelse av den Brage-nominerte biografien.

Velger seg en klassiker

• BARNEBOK: «Se, Marikken, det snør!» av Astrid Lindgren

Den lørdagen vi hadde det første snøfallet her i Oslo, ble datteren min stående fascinert og se på. Jeg fikk et akutt behov for å lese "Se, Marikken, det snør!"

Jeg kjøpte den uka etter og ble akkurat llike glad og trygg og trist og redd og rørt og lettet og varm som jeg ble da jeg var barn.

Jeg kan fortsatt smake de kalde kjøttbollene, brødet og melka Lisabet får når hun endelig finner veien hjem.

Som storesøster, blir jeg alltid ekstra rørt av historier om søstre som utforsker verden sammen, plager hverandre og elsker hverandre. Datteren min er fortsatt ikke tre år, så hun er litt for ung, egentlig. Men når man leser med stor nok innlevelse og entusiasme, smitter det. Og illustrasjonene er alene verdt boka.

Ble berørt av en fortelling om å bli mor

• ROMAN: «Dyret» av Heidi Furre

Selv om jeg er barnløs, hadde jeg stor glede av Heidi Furres lille roman «Dyret».

En ung kvinne blir uventet gravid med en ganske ny kjæreste. Hun blir redd, men samtidig glad.

Fosteret viser seg å være jente, og kvinnen tenker på sin egen barndom som pikebarn. Kommer datteren hennes til å bli like usikker og misfornøyd med kroppen sin som hun var? Hva slags fremtid finnes for barnet hun snart skal føde?

«Dyret» er skrevet med en stor ro, selv om den handler om store og farlige ting.

Jeg fikk lyst å gi denne boka både til min egen mor og til alle venninnene mine som har født barn.

• Heidi Furre skriver med varme, åpenhet og humor, skrev Dagbladets anmelder.

FLERE BOKTIPS: