I «Jenteloven. Feministisk førstehjelp» deler SKAM-stjernen Ulrikke Falch og medforfatter Sofie Frøysaa smertelige erfaringer fra egen ungdomstid. Ulrikke Falch slet med anoreksi. Sofie Frøysaa gikk gjennom en tung depresjon, og fikk diagnosen Tourettes syndrom. Når de nå er i tjueårene omdanner de disse erfaringene til nyttige råd og tips om hvordan unge jenter kan møte sexisme og trakassering på en mer offensiv måte en det de selv gjorde.
Kjerringer i tunika
I tillegg byr Falch og Frøysaa på lister, quiz, paragrafer og tegneseriestriper. Som leseropplevelse blir dette for stakkato. Fortellingene føles litt hastig fortalt, nyansene forsvinner, og det samme gjør refleksjonen rundt hvorfor de to havner inn i anoreksi og depresjon.
Kriseteamet som skal hjelpe når det skjærer seg, er en gjeng med kjerringer i tunika. Psykologen har blå skjorte og døde øyne. Guttene er slemme alfahanner som venter på muligheten for å klå jentene på låret. Fantes det ikke andre typer gutter? Finnes det andre forklaringer, som ikke er nevnt i boken, som kan forklare at Falch og Frøysaa gikk på hver sin smell?
Kan redselen for ikke å strekke til i et skolesystem, som preges av kompetansemål, nasjonale prøver og kamp om å komme inn på de mest attraktive skolene ha spilt en rolle? Hva med Kardashians og annet trash på tv? Sleipe fettsugere som står klar for å mekke på kroppen til den som betaler? Slu russetur-arrangører som tjener seg rike på å la ungdommer banke hverandre helseløse på greske øyer?
Tunikakledd kriseteam
Falch og Frøysaa er begge merket av et samfunn, som er mer likestilt i teorien enn i praksis. Unge jenter opplever trakassering og sexpress på kroppen. Jenteloven sier, som andre feministiske bøker tidligere, at vi må bekjempe dette ved å slå opp dørene til klasserommene og nachspielene og snakke om det!
Ulrikke Falch er en av stjernene fra TV-serien SKAM, og vel etablert som Instagram-stjerne med nesten en million følgere. I dette mediet er hun briljant og, ofte, utfordrende. Det hun poster åpner for ulike tolkninger, noe som aktiverer følgerne. Denne formen for kommunikasjon har de to forfatterne i fingrene.
Blod, svette og tårer
Å konvertere all denne visuelle kommunikasjonen over på papir er ikke gjort i en håndvending. Man må tenke annerledes. Utrolig nok kan disse ordene, satt sammen på riktig måte, ta oss med inn i andres hjerter og sinn. Om vi føler medfølelse og sympati henger sammen med om den som forteller historien, evner å skrive så vi ser det for oss. Å tilegne seg den fortellerevnen krever mye blod, svette og tårer, inntil den sitter i fingrene.
Passer for:
- alle som trenger hjelp til ikke å la seg tråkke på
