Sebastian Faulks: 'Fuglesang'. Schibsted 2007. Oversatt av Kjell Olaf Jensen
De grusomste bilder dukker opp i Sebastian Faulks' roman med den idylliske tittelen "Fuglesang". Temaet er langt fra idyllisk. Vi er ved fronten, det er 1. verdenskrig, og åssidene ved den franske elven Somme dekkes av døde kropper. Det jeg ikke visste, og som denne romanen forteller med stor presisjon, er at under de blodstenkte markene drev tunnelgravere sitt uoppslitelige arbeid. I mørke, trange ganger grov de seg frem for å legge til rette for mineleggerne. Fra begge sider ble det gravd. Ikke sjelden oppsto det kampsituasjoner i selve tunnelene. Ikke sjelden ble soldatene levende begravd:
"John Firebrace lå 15 meter under jordens overflate med hundre tusen tonn av Frankrike over ansiktet. Han kunne høre den kjedsommelige hvesingen fra tilførselssystemet som pumpet luft gjennom tunnelen. Det meste av luften var oppbrukt innen den nådde frem til ham. Ryggen hans var støttet opp av et trekors, og han hadde føttene mot leiren og ansiktet mot fienden. Med en spesialspade løsnet han mengder av jord som han øste opp i en sekk og sendte bakover til Evans, kompisen hans, som deretter krabbet av gårde i mørket. Jack kunne høre hamringen mot tømmerstokker som ble brukt til å stive av tunnelen lenger bak; men der han arbeidet, lengst fremme, fantes det ingen garanti for at leiren ville holde." (s 157)
Forbudt kjærlighet
Sebastian Faulks' roman starter i langt roligere omgivelser. Første del av boken foregår i 1910, i Amiens i Frankrike, dit den 20 år gamle Stephen Wraysford blir sendt på studietur. Han arbeider i tekstil-industrien, og skal hente opplysninger hjem til England fra fabrikkene i Frankrike. Her blir han del av en skandaløs kjærlighetshistorie - mer skal ikke røpes, men minnene om hans livs store kjærlighet er med ham i skyttergraven, når han få år senere melder seg til kamp mot Tyskland.
Krigens redsler
Tre fjerdedeler av romanen er detaljerte beskrivelser av livet ved fronten. Faulks får frem slit og redsel, vennskap på tvers av alder og rang, og ikke minst beskriver han godt mennenes følelse av meningsløshet etter som tapene av menneskeliv blir større. Hvor langt kan et menneske drives? Og hvordan skal de overlevende kunne få noe normalt liv i ettertid, etter alt de har sett?
Boken er best i skildringen av krigens elendighet. Kjærlighetshistorien blir overtydelig på grensen til det pinlige, detaljbeskrivelsene av kvinne-erfaringer (i særdeleshet en fødsel) i bokens siste del virker lettvint og utenpåklistret.
Minnes de mange falne
Det er tydelig at Sebastian Faulks har forsynt seg grovt av tidligere forfattere, det sier han selv åpent i etterordet. Det denne forfatteren har, imidlertid, er en sterkt personlig innlevelse og en sjelden evne til å gjøre historien virkelig. Dermed blir ikke boken overflødig eller repeterende; Det som skjedde ved Ypres, Somme og Verdun blir viktig for oss, i dag. Rent fortellerteknisk spinner Sebastian Faulks da også en tråd til nåtiden, der han lar et barnebarn søke tilbake i bestefarens dagbøker ved 60-årsmarkeringen for våpenhvilen i 1918.
De språklige stilnivåene i de ulike tidsepokene er godt knadd av Kjell Olaf Jensen, som leverer en imponerende stø oversettelse.
