Frykter bibliotek-døden

Vi får stadig færre biblioteker her til lands. Det vekker bekymring.

Nytt bibliotek i Vennesla

Dette biblioteket i Vennesla i Vest-Agder ble nominert til en nordisk artitektur-pris da det stod ferdig høsten 2011.

Foto: NRK

Marit Eikemo, leder for Litteratursymposiet og Litteraturhuset i Odda, er bekymret for at spesielt unge og eldre mennesker slutter å bruke biblioteket.

Marit Eikemo

Forfatter og leder for Litteratursymposiet og Sentralbadet Litteraturhus i Odda, Marit Eikemo, er bekymret for at unge ikke blir vant med å bruke biblioteket hvis avstanden blir for stor.

Foto: Rune Sævig/BT/Det Norske Samlaget / Sævig, Rune

– Dette er særlig problematisk for unge og eldre mennesker, som er avhengig av å ha filialer i nærheten for å kunne bruke de både som møteplass og utlånssted. Når filialene blir nedlagt, betyr det i praksis at det blir lenger og lenger reisevei til biblioteket og barn og ungdom som er avhengig av andre for transport, slutter å bruke dem. Det vil si, de lærer seg aldri å bruke dem, sier Marit Eikemo.

Satsingen på store prestisjebygg, som det nye hovedbiblioteket i Bjørvika i Oslo, går ut over de mange småbibliotekene i landet skriver Klassekampen . Forsker Sunniva Evjen sier til avisen at hun mener satsingen på slike prestisjebygg går på bekostning av de mange småbibliotekene.

Norge har i dag 355 færre bibliotekfilialer enn i 1995. Det er en nedgang på over 30 prosent.

– Ikke bra

Denne utviklingen er ikke bra, mener Aslak Sira Myhre som er daglig leder for Litteraturhuset i Oslo.

– Det er sjelden at noe blir bedre av at det blir mindre av det, og utviklingen mot stadig færre bibliotek-filialer er ikke bra. Særlig fordi det ikke synes som den matches av en tilsvarende satsing på andre metoder for å spre bøker og lesning utover landet. Folkebibliotekene er den desidert mest vellykka kulturinstitusjonen i Norge. De er også den desidert viktigste og utgjør blodårene i den norske kulturelle kroppen, sier Aslak Sira Myhre.

Aslak Sira Myhre

Aslak Sira Myhre, daglig leder for Litteraturhuset i Oslo, mener at utviklingen mot stadig færre filialer ikke er bra med tanke på å spre bøker og lesning utover hele landet.

Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

Han savner en politisk satsing på nasjonalt nivå, for å utvikle folkebibliotekene videre, slik at de kan forbli like viktige også de neste hundre årene.

– En slik satsing bør etter mitt syn handle om egnede lokaler, tilstrekkelig ressurser i form av bøker og andre medier og muligheten til å utvide bibliotekets virkefelt til i enda større grad drive med formidling av litteratur og oppsøke potensielle lesere utenfor bibliotekets fysiske lokaler, sier Aslak Sira Myhre.

I tillegg bør folkebibliotekene få redaksjonell frihet til å lage arrangement og debatter uten innblanding fra politikere eller kommuneadministrasjon, mener han.

Til tross for mange nedlagte biblioteker, viser tall fra Bibliofil at vi på landsbasis like vel lånte noe flere bøker i 2012, enn vi gjorde tilbake i 1996. Utlånsstatistikken viser at mens vi i 1996 lånte i alt 9,5 millioner bøker, lånte vi drøyt 12 millioner bøker i fjor. Utlånstallene gjelder for det meste folkebibliotekene.

Ifølge Nasjonalbibliotekets statistikk over folkebibliotekenes utlån hadde bibliotekene fra 2010 til 2011 en økning på 83.000 utlån, bare på dette ene året. Men på grunn av at folketallet samtidig har økte, gir dette en nedgang i utlånet pr. innbygger på 0,8 prosent.

Litteraturhusene vokser

Samtidig som antall biblioteker har gått ned, har vi fått flere litteraturhus, siden Litteraturhuset i Oslo ble etablert i 2007. Denne måneden åpner to nye litteraturhus her i landet – i Bergen og i Fredrikstad .

Lederen for Litteraturhuset i Oslo, mener at litteraturhusene vil spille en viktig rolle i årene fremover. Særlig gjelder dette for de mange folkebibliotekene rundt om i landet.

– Litteraturhuset i Oslo spiller i dag en rolle som møtested mellom lesere og litteratur og forfatter. I tillegg er vi en sentral arena for samfunnsdebatt, en arena som er åpen for alle og brukes av mer enn tusen ulike arrangører med smått og stort. Den rollen tror jeg vi vil fortsette å ha, og forhåpentligvis kunne tjene til inspirasjon for andre, litteraturhus, men først og fremst folkebibliotek, sier Aslak Sira Myhre.

Han mener at folkebibliotekene vil være litteraturhusene i 95 prosent av landets kommuner

– Så vil det være noen steder hvor det oppstår et litteraturhus i tillegg til, ved siden av eller i samarbeid med biblioteket. Forhåpentligvis har det vi har fått til i Oslo bidra til at det blir lettere å utvide folkebibliotekenes arbeidsfelt i resten av landet, sier Aslak Sira Myhre.

Fremtiden til Litteraturhuset i Odda avhenger av lokalsamfunnet, mener Marit Eikemo.

– Hvordan Litteraturhuset i Odda sin rolle blir i framtiden, er helt avhengig av hvordan lokalsamfunnet ønsker å bruke det. Det som er helt sikkert er at samarbeidet mellom bibliotek og litteraturhus er helt avgjørende. Et litteraturhus kan ikke og skal ikke erstatte et bibliotek. Di skal utfylle hverandre, sier Eikemo.

Hva om ditt nærmeste bibliotek blir nedlagt, hva ville det bety for deg?