Hopp til innhold
Anmeldelse

Fransk spenning med langsom start

Den franske forfatteren Pierre Lemaitres spenningsroman «Brudekjolen» er velskrevet og tetter seg såpass til mot slutten at vi tilgir en litt langdryg innledning.

Pierre Lemaitre

Pierre Lemaitre slo igjennom på norsk med kriminalromanen «Alex» i 2015.

Foto: ERIC FEFERBERG / Afp

Sophie er en ung, vellykket kvinne fra Paris, med en like ung og like vellykket mann. Det går dem godt i livet, helt til Sophie begynner å rote, glemme, miste ting, finne dem igjen. Småting først, så blir det verre. Helt til det går virkelig galt og Sophie, som ung enke, finner seg selv i en posisjon der hun har drept. Hun flykter, må skape seg et helt nytt liv. Hun er en sterk kvinne til tross for at hun stadig blir sykere. Prosjekt nytt liv lykkes.

Morbid og utspekulert

Men dette var bare del én av Pierre Lemaitres «Brudekjolen», som lanseres på norsk i disse dager, ni år etter originalutgaven. Del to handler om Frantz, en utkrøpen, ung mann som, drevet av hat etter morens død, har sine helt egne planer for Sophie. Planen er like morbid som den er utspekulert og Frantz har en betydelig gjennomføringsevne. Antallet døde blir påtagelig, mens politiet nokså forgjeves leter etter Sophie.

Hva som virkelig foregår og har foregått blir klart i bokens to siste deler, der Sophie og Frantz' historie er skrevet sammen. Det ser lenge stygt ut, men kanskje kan den rettferdige vinne til slutt – tross dårlige odds? Det blir riktig interessant, mens spenningen øker.

Langdryg start

Pierre Lemaitre ble første gang lansert på norsk i 2015. Først kom den utmerkede kriminalromanen « Alex », med overbetjent Camille Verhoeven, og så den underholdende romanen «Vi ses der oppe», lagt til årene etter første verdenskrig.

«Brudekjolen» er som antydet fra 2009, og er nok mindre vellykket enn de beste tingene han har skrevet etterpå (les: «Alex»). Viktigste innvending er at det tar lang tid – et par hundre sider – før det skjer vendinger som virkelig kan vekke leseren. Derfra og ut tar det seg opp, mens det psykologiske maskespillets manipulasjon setter seg hos leseren.

Forklaringen på de mangslungne hendelsene, sammen med sluttpoenget, er mer enn gode nok som begrunnelse for å tilbringe noen timer med Pierre Lemaitre, Sophie og Frantz. Christina Revolds oversettelse er grei lesning, den også.

Passer for deg som:

  • tåler å vente på at spenningskurven stiger

Flere anmeldelser fra NRK

Spionenes arv - forside

Kaldkrigsspionen George Smiley er John le Carrés viktigste og mest berømte karakter. I «Spionenes arv» er han tilbake mellom permene. En ren glede for leseren. Les anmeldelsen

Med blodig forsett - forside

«Med blodig forsett» er en historisk kriminalroman som blander skotske leilendingers harde kår med samtidens gryende interesse for nye, psykologiske etterforskningsmetoder. Les anmeldelsen

Forside Kvinnen i vinduet

Amerikaneren A.J. Finn har lagt gullegget med sin debutroman «Kvinnen i vinduet»: En spennende, velskrevet, men glattpolert krim, skapt for filmatisering og de store pengene. Les anmeldelsen

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober