Hopp til innhold

Fortsatt uskrevne historier fra andre verdenskrig

Selv om det snart er 70 år siden andre verdenskrig tok slutt, er ikke nordmenn mettet på fortellinger om den. Og det er fortsatt mange uskrevne historier igjen.

Bøker om krig

Det gis ut mange bøker om andre verdenskrig hvert år. Disse tre er bare noen av flere hundre de siste årene.

Foto: NRK / Forlagene

Bøker som skildrer både sanne og oppdiktede historier fra andre verdenskrig har jevnt over vært veldig populært i flere tiår. Tøffe motstandshelter, grusomme holocaust-skildringer og fortellinger om familieforhold og kjærlighet er ofte tema i bøkene.

Rundt 100 bøker om andre verdenskrig gis ut hvert år i Norge, og det er ikke sjeldent at flere av de blir bestselgere.

– Krigen var ikke svart-hvit

Synne Corell

Synne Corell ønsker andre historier i den norske krigslitteraturen.

Foto: NRK

Historiker Synne Corell har forsket på norsk krigslitteratur, og sier hun ønsker seg enda mer varierte historier fra andre verdenskrig. Hun tror fortsatt det finnes historier der ute som ennå ikke er fortalt.

– Det er mye av krigshistoriene som er rene militærhistorier, og som handler om menn som står opp mot menn, motstandskampen og litt det gode mot det onde, sier hun til NRK.no.

For mange er historien rundt andre verdenskrig ganske svart-hvit, der de gode til slutt vant over de onde, og alle var enige om hva som var rett og galt når det var over.

– Det har aldri vært sånn at alle alltid er enige om noe, og det finnes nok mange historier der ute om hva som skjedde etterpå, og hvordan blant annet rettsoppgjøret var, sier hun.

Selv kunne Corell ønsket å lese mer om de nyansene, og historiene om hva som skjedde etterpå.

– Det sies også at det var kvinner som kjempet i krigen på lik linje som menn, og jeg kunne tenke meg å lese en biografi om disse kvinnene. Også finnes det nok historier der ute som vi ikke en gang har fantasi til å forestille oss, sier hun.

– Det finnes en skjult historie

Corell har studert tre forskjellige norske verk som omhandler andre verdenskrig, skrevet på henholdsvis 1940-, 1980, og 1990-tallet. Hun forteller at det er lite som har endret seg på de tiårene når det gjelder forståelsen av motstandskampen.

– Definisjonen og forståelesen av motstand har endret seg lite. Den militære motstanden kollapset veldig fort, og det var en motvilje for sabotasjer fram til slutten. Men en solid kjerne er holdningskampen, og at nordmenn flest hadde de riktige verdiene sier hun.

Derimot er det hele tiden en endring i definisjonen på hvem som er de virkelige heltene.

– Det er fortsatt bred enighet om at det er helter, men det er en kamp om pallplassene og hvem heltene er, sier Corell.

Hun har også inntrykk av at mange sitter med en følelse av at det finnes en skjult historie.

– Det kan også være grunnen til at interessen opprettholdes. Mange sitter med følelsen av den offisielle historien er dekket til og skjult, og det er en sterk trang og håp om at det er noe annet, sier hun.

En del av vår historie

Anne Fløtaker, forlagssjef for norsk skjønnlitteratur i Cappelen Damm

Forlagssjef Anne Fløtaker i Cappelen Damm.

Foto: Eirin Venås Sivertsen / NRK

Også forlagene merker at materiale om andre verdenskrig er populært. Forlagssjef for norsk skjønnlitteratur i Cappelen Damm, Anne Fløtaker, sier det har vært en jevn strøm av litteratur med temaet de siste årene.

– Det kommer like mye hele tiden, og har overhodet ikke avtatt noe de 20 årene jeg har vært i forlagsbransjen, sier hun til NRK.no.

De historiene som går igjen er helte- og overlevelseshistoriene, som kan fortelles forskjellig hver gang, og Fløtaker mener det er det som er kjernen.

– Det er ikke nødvendigvis andre verdenskrig vi vil lese om, men vi vil lese de spennende historiene. Med andre verdenskrig som bakgrunn gir det mange muligheter for å skrive de tragiske kjærlighetshistoriene, om tap, forhold mellom barn og foreldre og mye annet. Det er noe av det mest dramatiske som har skjedd oss, sier hun.

At det er en god stund siden det hendte gir også rom for å romantisere fortellingene mer enn i bøker om kriger som er mer nærliggende, som på Balkan og i Afghanistan.

– Det blir ikke like farlig siden vi ikke har opplevd det selv. Men likevel er det en del av vår felles historie, og den kommer alltid til å være der, sier Fløtaker.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober