Arne Melberg har som juryleder for Brageprisen, i klassen for biografier, lest flere av fjorårets biografier enn de fleste. Litteraturprofessoren mener at dette er en sjanger med et forbedringspotensial.
Bestillingsverk
- Det som gjør biografien «Åge. Historien om Norges største rocker», til en god biografi, er at boken er personlig skrevet, mener Melberg.
Foto: GyldendalAv alle de biografiene som ble påmeldt til Brageprisen, og som han har lest fra perm til perm, mener han at det kun er to av bøkene som er godt skrevet, sa Melberg i et essay i Klassekampen. Den ene er Ole Jacob Hoels bok om Åge Aleksandersen, og den andre er Arnhild Skres biografi om Hulda Garborg.
- Se også:
- Se også:
– Disse to er riktig velskrevne. De andre er bra på flere måter, men ikke spesielt velskrevne. De bærer for mye preg av å være bestillingsverk, sier Arne Melberg til Bok i P2.
Mer kritisk
Litteraturprofessoren etterlyser mer kritisk distanse til personen det skrives om.
Bortsett fra Arnhild Skre, som ble tildelt for beste biografi i fjor, så er det ingen som makter å være kritiske til den personen de skriver om, mener Melberg.
– Det gjelder alle biografier. Skre derimot, tillater seg å være kritisk, sier han.
- Styrken i biografien «Hulda Garborg. Nasjonal strateg», som fikk Brageprisen i sin klasse i fjor, er at den er kildekritisk, mener Melberg.
Foto: Samlaget- Video om biografien:
Melberg etterlyser i det hele tatt mer kildekritikk.
– Jeg savner generelt et mer kritisk syn på kildematerialet. Det har kanskje noe å gjøre med at jeg selv er historiker sier Arne Melberg.
– Må en biografi oppgi kilder?
– Alle bøkene jeg har lest har kildehenvisninger. Man skal kunne stole på disse, men det er vanskelig i for eksempel biografien om Arne Næss. Det kommer av at kildematerialet her er umulig å kontrollere, ettersom det er brukt intervjuer med Næss. Disse virker nærmest tilrettelagt for å fortelle en bestemt livshistorie.
Historisk vakuum
En annen svakhet er at forfatterne ikke oppgir hva som er skrevet tidligere om personen de lager biografi om, og glemmer at man alltid er en del av en historisk sak, mener professoren.
– Man må innse som biograf at man aldri har siste ordet i saken. Det savner jeg en bevissthet om.
- Video om biografien «Åge»:
Melberg savner også mer personlig motiverte biografier.
– Biografien om Åge, var en overraskende bok for meg. Han var en ukjent person, som jeg i utgangspunktet stilte meg selv spørsmål om hvorfor jeg skulle lese. Men boken var både underholdende og fascinerende skrevet, slik at jeg får et sterkt inntrykk av at jeg kjenner Åge. Boken står i en sammenheng, og alt er ikke bare lyst. Forfatteren er tydelig engasjert og har en god fortellerrøst – noe jeg ellers ofte savner, sier Arne Melberg.
Hør også litteraturprofessor Arne Melberg som gjest i lørdag 7. januar kl. 07.35, eller som .
