NRK Meny
Normal

Ukebladene får på pukkelen

Agnes Ravatns artikler om norske ukeblader var bedre i avis enn mellom to permer. «Folkelesnad» byr på tidvis underholdende lektyre, men er ingen viktig bok.

Agnes Ravatn

Agnes Ravatn har lest norske ukeblader til øyet ble stort og vått.

Foto: Samlaget/Paul Bernhard

Agnes Ravatn: "Folkelesnad"
Foto: Samlaget

Nylig var hun i Dagsnytt Atten og angrep damebladene. De er lavpannede, hevdet Agnes Ravatn, med hjemmel i en artikkel fra ett av de omtalte bladene der leserne fikk tips om hvordan de kunne sminke seg så pannen skulle se lavere ut.

Hun har ikke hatt noen vanskelig jobb, for å si det sånn, når hun skal kommentere og kritisere norske ukeblader. Kanskje burde essayisten finstilt sitt skyts en smule?

Agnes Ravatn kan være subtil når hun vil; i denne essaysamlingen sparker hun inn åpne dører og må litt for ofte selv understreke at hun er frekk eller har brukt et flott bilde.

Når det gjeld yoga, er eg snarare ein sur agnostikar enn ein skeptikar. Først og fremst fordi eg aldri har prøved yoga, og fordi eg kjenner meg meir og meir som ein negativ tistel omringa av yogamisjonsmark. For eit flott bilete!

Bildet er flott, det. Men det kan kanskje leseren få oppdage selv?

Porno

Ravatn deler bladene inn i fjorten ulike kategorier, og overraskende nok er pornobladene blant dem som kommer best ut. Hun skriver:

Men likevel er eg på eit vis vennleg stemt overfor desse blada, fordi eg synest litt synd i dei. Salstala deira er for det første i kraftig fall. For størst av alt er nettpornoen, som det står i skrifta. Og den er eit temmeleg dårleg alternativ. Der kan ein ha sex med eit lik, der. Å, du Internett, du Internett, kvifor skal du vere så mørk? I blada er iallfall pornoen halden innanfor visse kontrollerte former: Kvinnene blir portretterte som nytingsmenneske, og her er verken vald eller naud, fornedring eller ekstremisme - berre side opp og side ned med munter tsjekkisk gruppesex.

Vi er vel noen som kan ha betenkeligheter ved hvor muntre de tsjekkiske damene er, men la gå. Kontaktannonsene er i alle fall oppfinnsomme. Gamlis-bladet Vi over 60 får hederlig omtale. Aller best scorer jentebladet Wendy, der man i stedet for vakker gutt på forsiden portretterer vakker hest. Og i stedet for å beskrive ungpike-forelskelse i en kjekk mann, beskrives forelskelsen i en hest.

Avslørende sitater

Det er et artig grep å ta for seg ulike blader og sammenligne dem, kommentere og analysere innholdet, og prøve å se hva som egentlig leses av en million nordmenn og vel så det hver uke. De enkelte nedslagene Ravatn har gjort, er underholdende lesning. Som dette, der hun siterer en dyrekjær journalist i Økonomisk Rapport. Hvor mange dyr kan du telle?

Arne Treholt er sint på riksadvokaten og ber om at noen rydder opp i rottereiret. Ulvene i pressen, derimot, de trives som fisken i vannet. Journalistene vaker som gjedda i sivet og har kastet seg over treholtsaken som hauker denne uken. Kommentatorene kakler i munnen på hverandre som høns, og flere av kamphanene fra 80-tallet kaster seg inn i manesjen som de gamle sirkushestene de er.

Blir forutsigbar

Sitatene kan være avslørende, kommentarene nådeløse. Men så? Blir det smak og behag? Hva sier disse bladene om oss som konsumenter? Jeg skulle gjerne sett flere linjer, hørt mer analyse. Som artiklene nå står, der kategori følger kategori og hvert kapittel innledes med fire-fem fargerike forsider og en obligatorisk gjengivelse av et utvalg titler, blir boken gjentagende og stereotyp.

De ulike tekstene ville stått seg bedre hver for seg; og det gjorde de jo også, opprinnelig. Sammenstilt mellom to permer blir dette for tynt. Tekstene trenger en overbygning eller en omarbeiding fra artikkel-formatet. Det mangler her.

Anmeldelser