Den jamaikanske forfatteren Marlon James ble refusert 78 ganger før han fikk sin første bok publisert. Nå har hans tredje roman «A Brief History of Seven Killings» blitt kåret til årets beste engelskspråklige bok. James er er den første jamaikanske forfatteren som vinner den prestisjetunge
.Romanen «A Brief History of Seven Killings» som tar utgangspunkt i den sanne historien om attentatforsøket på Bob Marley i 1976, føyer seg inn i en jamaikansk litteraturtradisjon preget av politikk, organisert kriminalitet, gjengopprør, narkotikahandel - og reggae.
– Et voldssamfunn vi ikke kan forestille oss
Sosialantropolog Odd Are Berkaak har drevet feltarbeid i Jamaica, og kan fortelle at romanen tegner et bilde av et voldssamfunn vi ikke kan forestille oss her hjemme i Norge.
Han trekker frem at den jamaikansk litteraturen alltid vil ta utgangspunkt i sin post-koloniale kulturarv.
– Identitet er ekstremt viktig, både i litteraturen, musikken og politikken. De er afrikanere først og fremst, ikke mislykkede europeere. Av den grunn vil litteraturen alltid være politisk, forteller Berkaak.
Forfatter og journalist Lene Wikander flyttet til Jamaica i 2006 for å skrive boka «Salt», om rastafarien Raphael. I møte med den jamaikanske kulturen ble hun spesielt trukket mot øyas rike fortellertradisjon og sans for humor
– Den unike, lårklaskende jamaikanske lyte-humoren har stor plass i romanen min. Man kan rett og slett ikke fortelle historier fra Jamaica uten betydelig bruk av humor, den går som en nerve gjennom hele kulturen, sier Wikander.
De to Jamaica-kjennerne har plukket ut fem leseverdige romaner fra Jamaica:
«A Brief History of Seven Killings» av Marlon James
«A Brief History of Seven Killings» er satt til det turbulente Kingston på 1960- og 70-tallet, der forfatteren selv er født og oppvokst. Med den virkeligelige historien om attentatforsøket på Bob Marley som bakteppe, skjærer romanen rett inn i kjernen på problemer i jamaikansk kulturliv og politikk. De syv drapene, og fler dertil, springer ut i fra det Berkaak kaller «en livsfarlig cocktail av rasisme, bigotteri, organisert kriminalitet og fattigdom».
The New York Times skrev i forbindelse med prisutdelingen at romanen var som en Tarantino-remake av reggaefilmen« The Harder they Come», med et soundtrack akkompanert av musikken til Bob Marley og den litterære stemmen til William Faulkner.
Bak romanens brutale virkelighet ligger det likevel en rik og muntlig fortellertradisjon. Boka er, i følge Berkaak, svært representativ for den jamaikanske kulturen fordi den viser et stort spenn av øyas dialekter og generelt krasse språk.
– I Kingston på Jamaica er det vill begeistring for at James vant prisen. Jamaicanere elsker å prate og ljuge! Det er mye dop i omløp, omtrent 70% av befolkningen bruker cannabis, og de sitter og lager konspirasjonsteorier om det meste, hele tiden. James tar dette inn i litteraturen. Derfor er dette deres historie, ikke bare Bob Marleys.
«Banjo» av Claude McKay
Odd Are Berkaak trekker frem Claude McKay som en pionér innenfor jamaikansk litteratur, og fremhever spesielt romanene «Home to Harlem» og «Banjo».
Lincoln Agrippa Daily, eller Banjo, drømmer om å starte sitt eget lille band. Forbi drømmene om et bedre liv tigger Banjo og hans hans vennegjeng på gaten om dagen, og lusker ved Marseilles bistroer om natten. De jakter på musikk, damer, alkohol og adrenalin, og de snakker - snakker om hjemmet i Senegal, om Vest-India og Sør-Amerika; om Garvey's Back-to-Afrika bevegelse og om svart identitet.
– Den klassiske jamaikanske forfatteren Claude McKay kan sies å ha satt igang den jamaikanske litterære tradisjonen. Han er invotert i Academy of American Poets og var en bærende kraft under den såkalte Harlem Reneissance på 1920-tallet. Han har og har hatt en enorm betydning for den litterære arven i landet og for den postkoloniale litteraturen over hodet, sier Berkaak.
«The Mystic Masseur» av V.S. Naipaul
Den første karibiske vinneren av Man Booker-prisen og Nobelprisen i litteratur, V.S. Naipaul, er en av Berkaaks favoritter. Han trekker frem romanen «The Mystic Masseur» som handler om den fattige trinidaderen Ganesh Ramsumairs reise fra fattigdom og inn i en semi-mystisk tilværele som helbredende massør.
– «The Mystic Masseur» er en lun og morsom fortelling om hvordan tidligere slaver kan skape sitt eget liv fra ingenting. Det er det hele vest-indisk kulturliv handler om. Boka handler om Ganesh, som starter sin egen masasjepraksis for endre på livet som ikke går noe sted. Her blir han mirakelmann, en mystisk massør. Han finner opp sin egen rastafariverden med egne mirakelkurer. Boken handler om å skape seg selv, slik Ganesh gjør via kreativiteten.
«The Lunatic» av Anthony C. Winkler
Blant Lene Wikanders jamaikanske favoritter finner vi Anthony C. Winkler, som i likhet med Marlon James skriver fra hjembyen Kingston på Jamaica.
– Anthony C. Winkler - ingen over, ingen ved siden! Jeg anbefaler alle hans bøker på grunn av den nære, absurde og folkelige humoren av Irvingske proporsjoner som hele tiden stråler av hans kjærlighet til øya, dens kultur og eklektiske befolking, forteller Lene.
– Skal jeg trekke frem èn bok må det bli «The Lunatic» om landsbyidioten Aloysius som plutselig finner kjærligheten i den tyske turisten Inga Scmidt. Hun er bygget solid som skonnert og Winklers fremstilling av forholdet mellom de to er en hikstende morsom og rått konkret fortelling. Samtidig er det en fortelling om hele det sosiokulturelle Jamaicanske samfunnet fortalt med innsikt, varme og et enormt komisk talent.
«Født til å dø» av Laurie Gunst
Lene Wikander er overbevist om at Marlon James må ha vært særlig inspirert av sakprosa-boka «Born fi dead». Den tar for seg fremveksten av den hypervoldelige jamaicanske gjeng-kulturen som «A Brief History of Seven Killings» også handler om.
– Forfatteren Laurie Gunst er ikke jamaikaner, men boken hennes "Born fi dead" (født til å dø) forteller alt du trenger å vite om det fortsatt pågående blodbadet Jamaicanske possies produserer og hvordan det ble skapt av storpolitikken langt utenfor Jamaicas grenser. Boken er intervju-basert og hun bruker et levende, dramaturgisk språk. Ingen utenforstående har verken før eller siden kommet så tett på gjengkulturen i Kingstons Shantytowns. En virkelig pageturner!