NRK Meny
Normal

Fem aktuelle bøker om flukt

Flyktningstrømmen til Europa får stadig flere forfattere til å ville vekke vår sosiale samvittighet.

Flyktninger venter på å bli reddet

5. november 2016: En gruppe båtflyktninger venter på å bli reddet. Flere forfattere har det siste året gitt ut bøker som på hver sine måter tematiserer det å være på flukt:

Foto: Andreas Solaro / NTB scanpix

– Gjennom litteraturen kan man sette seg inn i andres tanker og følelser.

Det sier Janne Teller, den danske forfatteren som er aktuell med ungdomsboken «Hvis det var krig i Norden».

Hun mener at det å se seg selv i en flyktnings situasjon, kan føre til at man oppdager hvor vanskelig det er å fullstendig miste kontroll over sitt eget liv.

Her er fem aktuelle bøker som på hver sine måter tematiserer det å være på flukt:

«Hvis det var krig i Norden»

Bokomslag, som et pass

Illustratør Helle Vibeke Jensen hadde idéen om å utforme boken som et pass.

  • Forfatter: Janne Teller
  • Ungdomsroman

Fortellingen, som er holdt i du-form, har snudd dagens situasjon på hodet. En dansk akademikerfamilie må flykte fra krigen og søke asyl i Egypt. De må selge kaker på gaten for å overleve. Vil familien noen gang føle seg helt hjemme i Egypt? Og hvis de om lenge kan vende tilbake til Danmark, vil da hjemlandet føles som et hjem?

Denne kortfattede fortellingen, som skal romme mye, går ikke i dybden i enkeltpersonene, men forfatteren skildrer mulighetene og umulighetene i et liv som flyktning.

«Hvis det var krig i Norden» ble opprinnelig skrevet som et skjønnlitterært essay til et dansk lærer-tidsskrift.

Hør intervju med Janne Teller

«Et uoverskuelig mørke»

Fugleklo, dystert

Håvard Syvertsen skriver dystopisk om vår nære fremtid. Hva ville skjedd hvis Norge plutselig var i krig?

  • Forfatter: Håvard Syvertsen
  • Roman

Boken har et lignende utgangspunkt som Janne Tellers historie. Voldelige grupperinger tar makten i Norge. Grensene til Sverige stenges, der har man allerede nok flyktninger som det er. Gjennom flere fortellere, blant dem en bestefar og barnebarnet hans, skildres en kaotisk og uhyggelig unntakstilstand.

Et vesentlig spørsmål hos Håvard Syvertsen er: Hva kan en nødssituasjon få et menneske til å gjøre?

En god roman som blir litt for tydelig i sitt velmenende prosjekt. Midt i nøden har vi for eksempel både en fødende kvinne, en gryende kjærlighetshistorie, og en fortapt kjærlighet som igjen får lov til å gi mening til livet, før det brått er slutt.

«Mare»

Mennesker på havbunnen

Kristin Sørsdal er mer kjent som Ferrante-oversetter enn forfatter, selv om hun har skrevet flere romaner. Denne gangen skildrer hun båtflyktninger på vei over Middelhavet og den italienske lokalbefolkningen som møter dem. I tillegg til norske Solveig.

  • Forfatter: Kristin Sørsdal
  • Roman

Norske Solveig reiser til Sicilia. Hun vet ikke helt selv om det er for å tilby sin hjelp som frivillig eller om det er en slags skuelyst som gjør at hun vil se båtflyktningene med egne øyne. På den andre siden av Middelhavet venter en liten gutt og moren hans på skyss over til Europa. De har tenkt seg til Bodø, der far og ektemann befinner seg. Den lille guttens opplevelser av å være underveis, hans redsel, lengsler og drømmer er usedvanlig fint skrevet frem. Det gjør inntrykk. Solveig derimot, den norske hovedpersonen, er vanskelig å få grep om.

Koblingen til en konkret tragedie, med henvisning til redningsarbeidet og loggføring over de omkomne, gir aktualitet og tyngde til fortellingen.

«Piken med fingerbølet»

Liten pike, mørk, ensom. Bokomslag

Hjerteskjærende og nøkternt. Østerrikske Michael Köhlmeier beskriver i detalj hva et gatebarn må gjøre for å overleve.

  • Forfatter: Michael Köhlmeier. Oversetter: Stein Dahl Mathisen
  • Roman

Hva skjer med de mange som kommer seg over Middelhavet? Noen finner familie, får seg jobb og et nytt liv. Noen er papirløse, rettighetsløse, usynlige. Seks år gamle Yiza er en slik. Hun er helt alene i en europeisk storby.

Michael Köhlmeier har skrevet en knapp og rystende bok om et lite liv som blir representativt for mange andre gatebarns. Boken er nærmest nøkternt registrerende, noe som gjør den ekstra smertefull å lese. Vi blir ikke belemret med barnas følelser, men ser dem utenfra, nesten som på film. Bortsett fra en oppfordring til å se gatebarna, mot slutten av romanen, overlater forfatteren til leseren å trekke konklusjoner.

«Går, gikk, har gått»

Gå, gikk, har gått

Jenny Erpenbeck skildrer et møte mellom en pensjonert professor og en gruppe afrikanske flyktninger i Berlin.

  • Forfatter: Jenny Erpenbeck. Oversetter: Ute Neumann
  • Roman

– For tiden befinner det seg om lag 13 000 mennesker i alle aldre på norske asylmottak. Denne romanen handler om hva som kunne skjedd hvis du tok kontakt med noen av dem, skriver Knut Hoem i sin anmeldelse av romanen, som ikke foregår i Norge, men i Tyskland.

Der tar en pensjonert professor kontakt med en gruppe afrikanske flyktninger som demonstrerer i Berlin. Hoem mener historien om professorens ensomhet berører mer enn de hjerteskjærende fortellingene Rashid, Rufu, Osarobo og Abdusalam har med seg fra sin ferd gjennom ørkenen og over havet.

– Dette forteller meg at Erpenbeck ikke helt har lyktes med å bringe oss tett nok på de menneskene, som hun dybdeintervjuet som en del av forarbeidet med denne romanen, skriver han.