Hopp til innhold

Fant 25 bøker med samme omslagsbilde

Elisabeth Vold Bjone oppdaget at 25 andre designere hadde laget det «samme» bokomslaget som henne. Den grafiske designeren har likevel ikke blitt skremt bort fra bildebank-bruk.

Tre bokomslag med samme tre som illustrasjonsbilde

Se bøkene med det samme omslagsbildet i bildegalleriet.

Hvordan lage et bokomslag?

Man kan for eksempel klikke seg inn på shutterstock.com, kjøpe et tre, noen fugler og en himmel. Sette det sammen. Stille litt på fargene. Sette på boktittelen. Og vips!

En kjempe begravd

Den norske oversettelsen av Kazuo Ishiguros «En kjempe begravd».

Men hva om 25 andre designere har gjort det samme? Det opplevde Cappelens Damms grafiske designer Elisabeth Vold Bjone.

Da forlagets oversettelse av «En kjempe begravd» av Kazuo Ishiguro var sendt til trykkeriet, oppdaget designeren at hun ikke var den eneste som hadde falt for bildet som preget bokens omslag.

– Jeg fant noe sånt som 25 omslag på forskjellige språk som alle bruker det samme treet, forteller designeren.

  • Se de like bokomslagene:
Tre bokomslag med samme tre som illustrasjonsbilde

– Klisjéaktige bøker

Aslak Gurholt Rønsen startet designkontoret Yokoland i 2001. Han har lang fartstid med bokdesign, og er ikke begeistret for bildebank-bruken.

– Jeg har nesten aldri brukt den metoden. Bildene man finner der er veldig klisjéaktige, og da blir bokomslagene det samme.

Aslak Gurholt Rønsen

Aslak Gurholt Rønsen fikk gull i klassen for omslagsdesign i Årets vakreste bøker 2016. Han er ikke spesielt begeistret for bildebank-bruken på norske bokomslag.

Foto: Christian Melstrøm.

Gurholt Rønsen forteller at en svært stor andel av norske bokomslag kommer fra bildebanker, men han vil ikke bare skylde på designerne.

– Man får dårlig betalt for å lage bokomslag. Og man får ikke mer om man bruker en uke på å lage en genuin illustrasjon. En designer sparer både tid og penger på å sette sammen bilder fra en bildebank.

Tror ikke at forlagene er opptatt av unike bokomslag

Gurholt Rønsen får støtte fra bransjekollega Jesper Egemar. Han designet sitt første omslag i 1987 og har vært tett på bokbransjen de siste 30 årene.

Egemar tror en del av forklaringen er at forlagene ikke er så opptatt av unike omslag lenger.

– De tenker nok mer på forholdet mellom utgifter og inntekter, sier han, og legger til:

– Før diskuterte jeg gjerne bokomslag med en designsjef i forlaget. Nå er det redaktørene som har tatt over den jobben. Ikke et vondt ord om dem, men omslagsdesign er ikke deres sterkeste side.

– Bildebankene er hensiktsmessige

Selv om Vold Bjone gikk på det hun kaller en «smell», opplever hun det fortsatt som hensiktsmessig å bruke bildebanker til hjelp i omslagsdesign.

Hun mener det er altfor enkelt å si at disse bildene er klisjéaktige.

– Det lages store mengder bokomslag i Norge i løpet av et år. At noen av dem kanskje ser mer klisjéaktig ut enn andre er ikke til å unngå. I hvert fall hvis man med klisjéaktig mener at de ligner mye på andre bøker i samme sjanger. Her må vel både forlag, designere, forfattere og ikke minst kundene som foretrekker å kjøpe enkelte typer bøker ta sin del av skylden.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober