Eventyrene slik du aldri har lest dem

– Det ligger en litt barnslig glede i å gå inn der og rote til alt som er hellig, sier forfatter Sara Li Stensrud om hvorfor hun har valgt å skrive «Den halvstore eventyrboka».

Her finnes kjente figurer fra eventyrene, som Hans og Grete, Reve-enka og den onde stemoren. Felles for alle er at de sliter og strever med livene sine.

Streben og dødsdrift

«Den halvstore eventyrboka» handler om det kavete og strabasiøse livet som moderne mennesker lever. Samtidig viser Li Stensrud oss strebingens rake motsetning, som er dødslengselen.

– Dødsdriften hos Freud er en slags rød tråd. Jeg synes det er en veldig betagende tanke, at driften til å overleve – når vi ser hvordan vi kjører på og meier hverandre ned – egentlig bare handler om at vi vil hjelpe hverandre til å dø. Jeg synes dette er et morsomt prisme å se vår overlevelseskamp gjennom.

–Tittelen er en lek, og henspiller på «Den store eventyrboka», som i hvert fall for min generasjon er blitt en veldig definerende bokserie. Jeg leker meg med eventyrsjangeren.

Boken startet å ta form da Li Stensrud sammen med skuespiller Ine Wilmann, satte opp teaterstykket «Lykkelig til mine dagers ende - Et orgastisk lærestykke fra den markedslibidinøse skogen» i 2012.

– Etter hver kom flere eventyrskikkelser til. Hans og Grete er det faktisk en venninne som skal ha æren for. Hun sa «hva om Hans og Grete går i parterapi»? Så har denne terapeuten deres blitt stående midt i mellom, stakkars. Hun har sine kommunikasjonsstrategier, som er så vanntette at man burde kunne ha helt knirkefri kommunikasjon de neste 200 årene, dersom man følger den kommunikasjons-regla hennes. Men det går ikke helt som hun hadde håpet.

Parterapien ender med at Grete tar grep og tvinger terapeutens hånd ned i bordflaten. Hun begynner å gnage på terapeutens fingeren mens hun skriker. Hans stryker henne over håret for å trøste.

– Det jeg selv har lurt litt på, er om akkurat denne slutten egentlig ikke er så veldig brutal likevel. Den er litt rørende, men gir seg bare et litt brutalt utslag. Intensjonen til Grete kan godt være ømhet, eller det nærmeste hun kommer ømhet. I lys av alt hun har opplevd med gnaging på lemmer opp igjennom tidene, så kan dette faktisk være det nærmeste hun kommer ømhet.

Sara Li Stensrud holder opp en dukke hun har laget, som forestiller Hans. Han har et plaster klistret over hjertet.

– De to står jo for hver sine tradisjoner. Mens Hans står der med hjertet i hånden og er romantikeren, har Grete hjertet nedlagt på is. Hun er rasjonalisten som rasjonaliserer bort hele kjærligheten.

Hans og Grete er søsken, men hvorfor går de til parterapi?

– Det er litt kinkig, og de nevner dette selv. Sånn må det nødvendigvis kanskje bli, når bror og søster bare har hverandre, i den store skumle skogen.

Grete har et kulehull i pannen, etter at hun har prøvd å skyte seg.

Hva kommer til å skje videre med Hans og Grete?

– Det vil jeg helst slippe å tenke på.

En teoretisert verden

Eventyrskikkelsene i boken bruker mange ord og snakker, eller babler i vei. Slik klarer de å teoretisere livene sine. Det er et ganske stort gap mellom det disse dyrene faktisk holder på med, og alle teoriene de kaper for seg selv.

– Jeg er interessert i kavet og alle holdepunktene som de desperat prøver å navigere etter i sin livskamp; overlevelses-strategiene, eller døds-strategiene. Det kommer litt an på hvordan man ser det.

Det er mye vold i historiene som fortelles.

– De har veldig mange flotte visjoner og vyer for hvordan de skal holde livsmotet oppe, men det de faktisk holder på med er noe ganske annet. Det er mange ører som faller av. Det blir litt splatter.

Li Stensrud er glad i det overtydelige, nesten marionette-aktige.

– Selv liker jeg godt at ting blåses opp, at det blir store og overtydelige gester. Tysk teater holder mye på i denne leia. De viser fram livet som satirisk og eksistensielt samtidig. Håpet er jo at jeg har klart å skrive en bok som er både voldelig og skjør, morsom og dypt alvorlig på en gang.

Til selvhjelp

Eventyrene har hjulpet oss mennesker gjennom alle tider, og gjør det fortsatt, mener forfatteren.

– Eventyr har vært prismer og hjelpeverktøy til alle tider. Det er sånn jeg bruker eventyrene i denne boka. Eventyrene har alltid handlet om de store temaene. Det gjelder livet og døden, lykken, ensomheten, umuligheten og begjæret. Det er et veldig fint univers å gå inn i hvis man ønsker å si noe om noe så ubeskjedent som «alt».

Hva vil du si med boken din?

– Hvis det var så enkelt at man hadde bare ett enkelt budskap man ville ha ut, hadde jeg startet et politisk parti eller skrevet et debattinnlegg. Jeg er vel mere interessert i å virvle opp så mye støy som mulig, og så må leserne selv se om de er i stand til å finne noen holdepunkter som de kan navigere etter i dette kaoset. Jeg tror jeg har lagt ut noen holdepunkter, sier Li Stensrud og tar en kort pause.

– Men jeg har ikke tenkt å si hvor de er, tilføyer hun og ler.

– Det jeg er opptatt av i denne boken er ikke først og fremst undertekst, altså det som dirrer mellom ordene. Tvert i mot, er jeg kanskje aller mest opptatt av det som dirrer med og i ordene.

– Det finnes så veldig mye fantastisk språk der ute, som jeg henter inn i teksten min, for eksempel denne kommunikasjonsregla hos parterapeuten. Det er ekstreme mengder av «newspeak» i den, hentet fra alt fra ledelsesteori til finans- og børsleksikon. På samme måte bruker jeg eventyrspråket i ekstrem grad, og fråtser i gjentakelser, ordspill, rim og rytme. Hans og Grete tar i bruk veldig mange gamle ordtak. Gamle-Erik siterer Bibelen og Mikkel Rev forsøker å komme over sorgen over det lille dyret med hjelp fra Freud. Alt er en del av en slags stor språkmaskin, som pumper og går gjennom hele denne boka.

– Særlig kommunikasjons-regla, kan man kanskje si at utgjør en type nytt eventyrspråk. Det har store vyer for en ny verden, og overgår nesten eventyrenes fantasier. Jeg synes det har vært utrolig moro å leke meg med alt dette språket. Det å fråtse i, vri og vende på det, har for meg vært mye av gleden ved å skrive boken, sier Sara Li Stensrud.

• Les også: Norrønt ekko i norsk fantasy
• Les også: Almhjell i gang med bok nummer to