Hopp til innhold
Anmeldelse

Et selvbilde korrigert

Marte Michelets nye bok heter «Hva visste hjemmefronten?» Hennes svar er: en hel del. Om jødeforfølgelsen.

Marte Michelet

I 2014 fikk Marte Michelet Brageprisen i kategori sakprosa med boka «Den største forbrytelsen», om det norske Holocaust. Nå er hun igjen aktuell med en bok om norsk krigshistorie og jødeforfølgelsen, «Hva visste hjemmefronten?».

Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Bok

«Hva visste hjemmefronten?»

Marte Michelet

Sakprosa

2018

Gyldendal

Det har vært en vanlig antagelse at arrestasjonen og deportasjonen av norske jøder i oktober og november kom som det berømmelige lynet fra klar himmel, at dette var noe ingen visste om eller var forberedt på. Dermed var det heller ikke mye sivilsamfunnet, motstandsbevegelsen eller andre kunne gjøre for å varsle, advare og hjelpe jødene til flukt i tide. Ikke mer enn alt det hederlige som ble gjort.

Det er disse forestillingene Marte Michelet går løs på og undergraver nokså effektivt i sin andre bok om jødeforfølgelsen i Norge, «Hva visste hjemmefronten? Holocaust i Norge: varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet». Når boka er lest, er det vanskelig å konkludere med annet enn at forfatteren har røsket hardt i deler av det norske selvbildet.

Gunnar Sønsteby visste

Allerede i forordet møter leseren den tydeligste og mest avgjørende kilden til at denne boka ble skrevet. I forbindelse med avslutningen av Michelets første bok, «Den største forbrytelsen», fikk hun overrakt et gammelt brev skrevet i 1978, av historikeren Ragnar Ulstein. Mottakeren var motstandsmannen Arvid Brodersen. Der sto det at Gunnar Sønsteby, den store helten, hadde sagt i et intervju at han fikk beskjed om jødeaksjonen ca. tre måneder før den fant sted. Det stred i så fall med den grunnleggende forestillingen vi har nevnt ovenfor.

Marte Michelet valgte å undersøke saken. Resultatet er denne boka.

Plassen her tillater ikke en fullstendig presentasjon av bokas funn. Kjernespørsmålet er imidlertid hvorfor ble en så stor del av de norske jødene tatt og tilintetgjort, hvorfor ble så lite gjort for å hjelpe dem? Var det sant at ingen visste, at det var årsaken?

Tragisk og interessant

Marte Michelet fant intervjuet med Sønsteby i Hjemmefrontmuseets arkiv. Det har en sentral plass i boka og viser en Gunnar Sønsteby som holder fast ved at han visste, og at han ikke var i tvil, han lar seg ikke avlede. Derfra går Michelet opp forhistorien på nytt, undersøker, presenterer og beskriver de viktigste aktørene, tar den norske holocausthistorien forfra – og i detalj. Det er interessant og til dels spennende lesning. For ikke å si tragisk i lange partier.

Boka viser et samfunn og en motstandsbevegelse der tradisjonelle fordommer mot jøder og generell antisemittisme var utbredt. Et samfunn, regjeringen i London inkludert, som definerte jødene ut av «det norske» og slik ikke trengte å engasjere seg i deres skjebne. Pengeutpressing og svik er en del av et bilde der det også finnes sanne helter og dypt anstendige mennesker.

Michelet er grundig og engasjert, hun skriver med noe jeg vil kalle et kontrollert sinne, om behovet for å justere et nasjonalt selvbilde: «(…) skyggesidene har blitt systematisk sminket bort av en patriotisk historieskriving på jakt etter en redningsinnsats for jødene som nasjonen kunne være stolt av.»

Passer for deg som:

  • er interessert i krigshistorien og menneskene

Kulturstrøm

  • 3,7 millioner til fem filmproduksjoner

    Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISF) har bevilget 3,7 millioner norske kroner i årets første bevilgningsrunde. To kortfilmer, en tv-serie og to langfilmer får bevilgning.

    Det skriver ISFI i en pressemelding.

  • YouTube krever merking av KI-innhold

    De som publiserer på YouTube fremover, må huke av om innholdet er manipulert eller endret for å tydeliggjøre hva som er skapt ved hjelp av kunstig intelligens.

    – Seerne får stadig mer behov for åpenhet om hvorvidt det de ser på, er manipulert eller syntetisk, skriver selskapet på sin blogg.

    Den nye merkingen vil gjelde videoer hvor det kan være tvil om det man ser virkelig er ekte, for eksempel såkalt deepfake, hvor en kjent person sier noe vedkommende aldri har sagt.

    Det vil ikke gjelde videoer som åpenbart er manipulert, som for eksempel animasjonsvideoer, skjønnhetsfilter og spesialeffekter.

    (NTB)

  • Kvinnegruppa Ottar har anmeldt pornografisk russebuss

    Kvinnegruppa Ottar har anmeldt en russebuss fra Bryne som skal ha en pornografisk illustrasjon på siden av bussen.

    De har videresendt anmeldelsen, som de leverte til Sørvest politidistrikt, til Stavanger Aftenblad.

    Gruppa mener at illustrasjonen på utsiden av bussen bryter med straffeloven paragraf 317 om pornografi og paragraf 318 om utstillingsforbud av bilder av eksplisitt seksualisert karakter.

    – Kvinnegruppa Ottar reagerer kraftig på at noen skal kunne kjøre rundt i offentligheten med sitt kvinnefiendtlige budskap, skriver de i anmeldelsen.

    20 russegutter på Bryne vidaregåande skule har brukt omkring 3 millioner kroner på bussen. Guttene har tidligere sagt til Stavanger Aftenblad at foreldrene deres ikke er så begeistret for eksteriøret på bussen.(NTB)