Må en gutt være en gutt?

Hvem har sagt at alle gutter er interessert i fotball? Eller at jenter liker fnising og fjoll? Hvilket blikk blir vi gjenstand for på bakgrunn av hvilket kjønn vi tilhører? Disse spørsmålene er et slags utgangspunkt for Harald Nortuns barneroman «Eksperimentet».

Bytting av klær og roller

Amund og Amanda er tvillinger. De kan vel ikke være eldre enn 11, i alle fall ser de helt like ut, når de har klær på. Amanda ble født først, hun er både mest høylydt og den mest fremfusne. Amund er mer forsiktig av seg.

På vei til sommerferie hos farmor og farfar foreslår Amund at de skal bytte klær og roller - han skal være Amanda, Amanda skal være ham. Greier de å lure besteforeldrene?

Det greier de. Overraskende får de besøk av et annet søskenpar som vil ha dem med ut på båttur. Nå er det for sent å si at de ikke er den de gir seg ut for å være – og verre skal det bli, viser det seg.

Stereotypier

Det er Amund som er jeg-fortelleren. Det er hans følelser og utfordringer som jente vi følger. Amanda ser ut til å klare seg helt naturlig som gutt. Og hvilke prøvelser blir de utsatt for? Amund blir invitert inn i det intime, han må betro seg om følelser, prøve jenteklær i en butikk, han må vandre på «kjærestetur» med en ukjent gutt. Amanda får rase rundt i raske båter, hoppe i iskaldt vann og snakke nedsettende om jenter.

Antakelig har forfatteren med vilje satt ting på spissen. At forskjellene skal være så store, blant førpubertale barn i Norge i dag, har jeg vanskelig for å se. Noe annet er, desverre, når de kommer i tenårene.

– Jeg ville likt å se en gutt kledd i ballettøy

Amund får uansett ny ekjennelse: Når han for eksempel skal hoppe ombord i en båt, får han hjelp av en eldre gutt. Det hadde han aldri fått som sitt egentlige jeg. Han innser til sin store forundring, og kanskje ydmykelse at:

Begrensningene sitter i hodet

«Eksperimentet» er et interessant prosjekt. Tematisk kan den minne litt om Jessica Schiefauers ungdomsroman «Pojkarna», der tre ungjenter gjennom en trylle-eliksir blir gutter om natten. Friheten de føler, fra kroppsfiksering og uønskede blikk, er berusende. Den skal også vise seg å bli farlig, da de dras med av en guttegjeng som utfordrer både lovens og moralens grenser.

Les mer om «Pojkarna», som var nominert til Nordisk råds pris

Rollebytte er ikke noe nytt tema i litteraturen. Jeppe i Baronens seng er et klassisk eksempel. Nærmere vår egen tid er både bøker og filmer godt befolket med tvillinger som lurer de voksne, eller klassekameratene. Sjeldnere er det likevel at søsknene er gutt og jente. Harald Nortuns eksperiment diskuterer kjønnsroller på grundig vis. Og han diskuterer individualitet mer generelt: Hvorfor ser vi ikke mennesket bak fasaden? Er det et menneskes ord og handlinger vi bryr oss om, eller er det utseende? I en tid da kroppsfikseringen blant ungdom stadig når nye høyder, er denne boken en fin igangsetter for tanker om kropp, identitet og valg.

Underholdende

«Eksperimentet» blir både spennende, pinlig og underholdende. Nortun, som debuterte med en ungdomsroman for snart ti år siden, kunne nok dratt pinlighetene enda lenger og skrudd ubehaget et hakk til. Dialogene er ikke akkurat troverdige. Hvilken 11-åring ville sagt til sin nye venninne: «Uff, du er visst skikkeleg sjenert, du.»? Bipersonene er grovt skissert, forøvrig tegnes det frem et fint portrett av tvillingenes samhørighet – og ikke minst et tydelig bilde av den søkende og usikre jeg-fortelleren.

Amandas erfaringer får vi mindre kjenskap til. Er det fordi det generelt er mer akseptert at en jente oppfører seg som en gutt, enn at en gutt tar en tradisjonell jenterolle?

«Eksperimentet» gir rom for å utvide stereotypiene. Det er en fin ting.