– Det er bare arbeiderklassen som kjenner vekten av politikk på kroppen.
Det sier forfatter Édouard Louis til programleder Augustin Trapenard i programmet «Boomerang» på France Inter.
Louis er tilbake i Paris etter et lengre opphold USA, akkurat i tide til utgivelsen av hans tredje roman, «Hvem drepte min far». Uten spørsmålstegn i tittelen, vel og merke, for Louis vet svaret, sier han.
Boken er både en uforbeholden kjærlighetserklæring til faren i du-form, og et anklageskrift mot navngitte politikere. På side 84 i boken skriver Édouard Louis: «Hollande, Valls, El Khomri, Hirsch, Sarkozy, Macron, Bertrand, Chirac: Fortellingen om din lidelse bærer navn.»
En ødelagt mann
På tross av tittelen: Faren lever. Men det er ikke mye til liv han har:
– Min far er bare 50 år gammel, altså en ung mann. Men da jeg åpnet døra og så ham igjen for første gang på fem år, så jeg en mann med en ødelagt kropp, forteller Louis i radiointervjuet.
Som 35-åring var faren offer for en ulykke på fabrikken der han jobbet, og fikk ødelagt ryggen. I dag kan han nesten ikke gå, han har gjennomgått en rekke operasjoner, og må bruke et apparat for å puste om natten.
Édouard Louis, som er homofil og vantrivdes i machokulturen i landsbyen, flyttet – eller skal man si flyktet – som 15-åring til studier i Paris. Det har han beskrevet i boka «Farvel til Eddy Bellegueule», som vakte oppsikt både i hjemlandet og i Norge. Nå er han tilbake i samme tematikk, denne gangen med en større forståelse for farens livsvilkår.
– Kroppen er alt du har
– Da jeg flyttet til Paris og begynte på universitetet, ble jeg klar over at middelklassen ikke kjenner politikk på kroppene sine på samme måte som folk i arbeiderklassen. Det er som om penger, vitnemål og sosial kapital gir en beskyttelse mot politiske endringer. For arbeiderklassen er kroppen din alt du har.
Selv om Louis stemte på Macron, er han langt fra begeistret for den sittende franske presidenten:
– Måten Emmanuel Macron snakker om arbeiderklassen på er en hån. Han kaller dem latsabber og sier de hindrer Frankrike i å utvikle seg.
Presidenten er for tiden i konflikt med den franske jernbanen, som skal gjennomgå store reformer. En storstreik er i gang, som vil lamme Frankrike i tre måneder.
Louis støtter streiken. Han mener reformene vil ramme langt mer enn jernbanearbeidernes rettigheter:
– Når de legger ned jernbanelinjer og små stasjoner fordi de ikke er lønnsomme, rammer du nettopp arbeiderklassen. Du hindrer folk i å reise vekk og skape seg nye liv, slik jeg fikk gjøre.